I et forsøk på å få fart på kvinnelig representasjon i norske styrer, kom regjeringen med et forslag rett før jul om å utvide kravet til 40 prosent av hvert kjønn i styrene til flere selskaper.

Forslaget innebærer krav om representasjon av begge kjønn i styret i aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, stiftelser, boligbyggelag og samvirkeforetak. Kravet til antall styremedlemmer av hvert kjønn avhenger av det totale antallet styremedlemmer. I styrer med tre medlemmer skal begge kjønn være representert. I styrer med fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to medlemmer.

I høringen bes det om innspill til om terskelen for foretakene som omfattes skal være de som har;
 

  • 50, 70 eller 100 millioner i samlede drifts- og finansinntekter, eller
  • 20, 30 eller 50 årsverk. 


Forslaget, som man kan mene mye om, vil kunne ha stor praktisk betydning for mange privateide selskaper. Vi ser for oss at dette særlig vil få praktiske konsekvenser og kunne være utfordrende for familieeide selskaper og selskaper med liten administrasjon.


Særlig der hvor man kan bli tvunget til å innhente eksterne styremedlemmer for å oppfylle kravene om representasjon fra begge kjønn, uten at det nødvendigvis vil være tilsvarende behov for ekstern kompetanse eller økonomi til å engasjere eksterne styremedlemmer.

Marte Aasmundtveit Jessen (Advokat i RSM Advokatfirma) omtaler regjeringens forslag om kjønnskvoteringen.