Skattelovens alminnelige regel er at gjeldsrenter er fradragsberettigede og Norge har i utgangspunktet vid fradragsrett for gjeldsrenter. Rentebegrensningsreglene begrenser imidlertid fradragsretten for renter i enkelte tilfeller. Formålet med rentebegrensningsregelen er å motvirke at internasjonale konsern bruker rentefradrag for å gjøre skattetilpasninger, og bidra til likere konkurransevilkår mellom nasjonale og internasjonale virksomheter.
Rentebegrensningsreglene har to regelsett fra og med inntektsåret 2019. Regelen innført i 2014 gjelder for selskap utenfor konsern, også omtalt som nærståenderegelen. Reglene ble utvidet til også å gjelde selskap i konsern, omtalt som konsernregelen, fra og med inntektsåret 2019.
For selskap som er en del av et konsern, vil både renter på lån fra nærstående og fra eksterne långivere kunne avskjæres. For selskap som ikke er en del av et konsern, er det bare rentekostnader på lån fra nærstående som kan avskjæres.
For at rentebegrensningsreglene skal komme til anvendelse, må netto rentekostnader overstige en fradragsrapport på MNOK 25 for konsern og MNOK 5 for selskaper utenfor konsern. Det er også enkelte unntaksregler, som blant annet medfører at helnorske konsern unntas, samt internasjonale konsern der den norske delen av konsernet har en høy egenkapitalandel sammenlignet med det globale konsernet.
Dersom rentebegrensningsregelen kommer til anvendelse, avskjæres netto rentekostnader som overstiger 25 % av en «skattemessig EBITDA» (fradragsrammen).