Arveskatten - (når) kommer den?

Gjeninnføring av arveskatt har vært mye debattert i mediene i løpet av vinteren 2022/2023. Bakgrunnen for dette er blant annet Torvikutvalgets anbefaling om gjeninnføring av arveskatt, kombinert med redusert formuesskatt, samt uttalt politisk agenda om å «ta de rike». Nedenfor kommenterer vi nærmere det politiske klimaet knyttet til arveskatt, skattereglene som foreslås og mulig klargjøring for/tilpasninger til en mulig gjeninnføring av arveskatt.

Politisk status – hvor er vi nå?

Den nåværende regjeringen har over flere år økt skattetrykket på aksjeinntekter for personlige aksjonærer og formue, og det har vært knyttet usikkerhet til om skattetrykket vil øke ytterligere med innføring av arveskatt etter anbefaling fra Torvikutvalget.

I februar uttalte imidlertid Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NRK at det for øyeblikket ikke er lagt noen planer fra verken Senterpartiet eller Arbeidspartiet om arveskatt «i denne perioden». Han uttalte også at begge regjeringspartiene var imot å gjeninnføre skatt på arv før stortingsvalget i 2021 og at arveskatt heller ikke er nevnt i Hurdalsplattformen. Vedum understreket at dette ikke har endret seg.

Selv om Vedum har uttalt at arveskatt ikke innføres nå, gir debatten likevel grunn til usikkerhet - særlig på litt lengre sikt. Hva som menes med «denne perioden» kan tolkes vidt, og det kan ikke utelukkes at regjeringen innfører arveskatt på et senere tidspunkt. Regjeringskabalen kan endres og gi rom for økt politisk innflytelse fra Sosialistisk Venstreparti, som støtter innføring av arveskatt i sitt partiprogram. Også AUF har uttalt at de ønsker arveskatt. Med dagens stadige bunnoteringer på meningsmålingene for partiene i dagens regjering, kan de rent politisk bli nødt til å foreta endringer. Og kommer det ikke arveskatt før, er det all grunn til å se godt på partiprogrammene holdt opp mot de politisk sannsynlige konstellasjonene ved neste stortingsvalg.

Det er også verdt å merke seg at skatt på arv er utbredt i mange land. Hele 24 OECD-land har en slik skatt. Arveskatten begrunnes normalt med fiskale hensyn, skatteevne som ligger i mottak av arv og gaver, hensynet til å motvirke sterk kapitalkonsentrasjon og reduksjon av ulikhet. OECD har også konkludert med at skatt på arv kan ha positive effektivitetsvirkninger og er mer omfordelende sammenliknet med formuesskatt. Med det presset mot formuesskatt som er i næringslivet i dag, synes en betydelig reduksjon av denne «betalt» med en arveskatt, heller ikke helt usannsynlig fra en fremtidig regjering med borgerlig innslag.

Torvikutvalgets forslag om ny arveskatt

I Torvikutvalgets rapport pekes det på erfaringer fra Norge og andre land som viser at det er krevende å utforme skatt på arv som fanger opp den reelle formuesoverføringen mellom generasjoner. Torvikutvalget har ikke utarbeidet et ferdig detaljert forslag, men gitt føringer på en del sentrale områder av en ny arveskatt. Et endelig forslag må detaljeres på en rekke punkter før det kan lovfestes.

Hovedpunktene Torvikutvalget tar opp er:

Det drøftes hvordan en eventuell ny arveskatt kan utformes slik at den i størst mulig grad motvirker tilpasninger og omgåelser. Reglene som skulle motvirke omgåelse fra de tidligere arveavgiftsreglene blir i stor grad foreslått gjenopptatt.
Utvalget peker på at den tidligere arveavgiftens forskjellige verdsettelsesregler og praksis for ulike objekter ga muligheter for tilpasninger for verdsettelse av aksjer i ikke børsnoterte selskaper. Det foreslås derfor å ha like regler for verdsettelse av ulike objekter for å redusere tilpasningsmulighetene.
Grunnlaget for en ny arveskatt bør være markedsverdien av arvede eiendeler med fradrag for gjeld, uten rabatter eller lavere verdsettelse av særskilte objekter.
Arveskatten foreslås å skulle beregnes av den totale summen av arv og avgiftspliktige gaver som én enkeltperson mottar fra alle arvelatere over livsløpet. Dette til forskjell fra den tidligere arveavgiften der man hadde fribeløp og satser fra hver enkelt giver til hver mottaker.
Fribeløpene, men også satsene når arveskatten først slår inn, foreslås høyere enn i 2014 med følgende trinn og satser:
- 6 % fra kr 2 000 000 og så 15 % på alt over kr 3 500 000 for nærmeste arving etter loven.
- 8 % fra kr 2 000 000 og så 22 % på alt over kr 3 500 000 for andre arvinger.

Det er flere sider ved de nye reglene som kan være problematiske. Et praktisk eksempel er aksjer i unoterte selskaper, som etter de foreslåtte reglene skal verdsettes til markedsverdi uten noen form for verdsettelsesrabatt. Verdsettelse til markedsverdi kan være tidkrevende og komplisert, vil kreve underliggende analyser, og vil eksempelvis være uegnet ved overføring av mindre aksjeposter i større selskaper/konserner. Det synes derfor usikkert om markedsverdi som grunnlag vil kunne opprettholdes i et endelig lovforslag.

Et alternativ er, som ved arveavgiften, å bruke skattemessig formuesverdi som grunnlag for beregning av arveskatt. Med de endringer som har vært i reglene om beregning av skattemessig formue generelt siden 2014, og for eiendom spesielt, vil dette grunnlaget ligge ganske nærme virkelig verdi. Som tidligere, kan de rene prosentvise aksjerabattene/verdsettelsesrabattene som gjelder ved formuesverdsettelsen, fjernes når det benyttes som arveskattegrunnlag.

Eventuelt kan det også foretas andre særskilte justeringer når formueskatteverdiene benyttes som grunnlag for arveskatt. Som selskapets skattemessige formuesverdi, medregnes som hovedregel alle selskapets eiendeler, bortsett fra forretningsverdi («goodwill»). For selskaper med mye goodwill i balansen, vil derfor formuesverdien ofte være betydelig lavere enn virkelig verdi og derfor kanskje et dårligere grunnlag for arveskatt. Dette gjelder også selskaper notert på for eksempel Euronext Growth, i motsetning til selskaper notert på Oslo børs der formuesverdien settes til børskurs. Men så er goodwill i mange tilfeller også en ganske «flyktig» og ustabil verdi som kanskje ikke burde arveskattes på lik linje med mer håndfaste verdier.

Klargjøring for, og eventuell gjennomføring av tilpasninger

Gitt usikkerheten knyttet til mulig innføring av arveskatt, er det god grunn til å gjøre tilpasninger der det er mulig. Om man ønsker å vente med tilpasninger fordi det er uvisst om det blir arveskatt, er det likevel grunn til å klargjøre for det slik at man raskt kan gjennomføre overføringer. Der det er snakk om verdier av litt betydning, gjerne fordelt på flere type eiendeler som eksempelvis fast eiendom og aksjer i egne selskaper, tar det normalt en del tid å bestemme hvordan dette bør fordeles og hvem som bør styre. Kanskje dreier det seg i realiteten om et eierskifte/generasjonsskifte i en familieeiet virksomhet som da ofte også vil ha en side mot fast eiendom og andre verdier. Arveskatten blir nok ikke innført med tilbakevirkende kraft, men kan bli innført raskt etter en kort lovprosess der man ikke får særlig tid til å områ seg. Dette er grep vi har sett regjeringen bruke tidligere, sist ved regelendringer for utflyttingsskatt.

For fast eiendom er det gode muligheter til å overføre verdier, og om nødvendig også likevel beholde tilstrekkelig grad av bruk/disponering av eiendommene eller deres inntekter. Dette gjelder typisk for fritidseiendom og sekundærboliger, der det vesentlige er at mottakerne må få overført det vesentlige av eierbeføyelsene slik at råderetten anses gått over. Her antar vi prinsippene og føringene fra tidligere arveavgift i stor grad vil være de samme. For fritidseiendom er det sentralt at minst 50 % av retten til aktuell bruksperiode overføres (f.eks. fire av åtte sommeruker på sommersted), for sekundærboliger vil en tilsvarende rett til inntektsstrømmen måtte være det sentrale. Overføring av egen bolig man fortsatt skal benytte fullt ut, er ikke aktuelt fordi råderetten i realiteten ikke overføres.

For aksjer i egne selskaper vil man kunne innføre aksjeklasser der man overfører B-aksjer. Det har i debatten rundt «Sveits-flytterne» vært diskutert om de B-aksjene barn har fått med seg ut, har tilstrekkelige eieregenskaper til at de ikke fortsatt skulle vært formuesbeskattet i Norge. Ved overføring må B-aksjene ha tilstrekkelig reelle rettigheter til at rådigheten til dem, og de underliggende verdier de representerer, kan anses overført. De må også ikke uten videre kunne tas tilbake. Rett før arveavgiften ble opphevet i 2014, kom skattemyndighetene med nærmere presiseringer for aksjer der essensen var at dersom B aksjene hadde rett til minst halvparten av det utbyttet de ville fått uten begrensninger, så skulle de anses overført. Også selv om stemmeretten var begrenset for B-aksjene, da det å sette verdi på ren stemmerett ikke ansees særlig enkelt. Som ved overføring av fast eiendom, var rasjonale at minst halvparten av rettighetene må være gått over for at rådigheten til dem som helhet skulle anses overført, for aksjer da særlig med fokus på de økonomiske rettighetene.

Overføring av verdier på egnet og ønsket måte tar som nevnt ofte en del tid. Klargjøring for slik overføring kan imidlertid gjennomføres ved å etablere ønsket A/B-aksjestruktur allerede nå, samt å utarbeide gavebrev med andre sentrale føringer for overføring av både aksjer, fast eiendom og andre aktuelle eiendeler. Så kan man vurdere tidspunktet for overføring avhengig av egen situasjon og den innledningsvis nevnte politiske situasjonen. Det man uansett tenker å overføre, kan man like gjerne overføre nå mens vi ikke har arveskatt - bedre blir det jo tross alt ikke. Men også der man har klargjort etter en forutgående god prosess over nødvendig tid, er det kun noen pennestrøk som skal til for å gjennomføre en gjennomtenkt overføring.