ESG: Hvem skal rapportere hva og når?

Nye krav knyttet til ESG-rapportering innføres i 2024, og vil komme overraskende på mange norske virksomheter. Kravet omfatter i første omgang de største virksomhetene, men også deres leverandører.   

Bærekraftsdirektivet, også kjent som CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), innføres i Norge i 2024 og vil de neste årene gjelde for stadig flere virksomheter. I tillegg til finansiell rapportering vil nå virksomheter også måtte rapportere på miljø-, sosiale og forretningsetiske forhold.

-    De første norske virksomhetene som må rapportere i tråd med bærekraftsdirektivet er foretak av allmenn interesse med mer enn 500 ansatte og enten 580 millioner i omsetning eller 290 millioner i eiendeler, forteller Manager i RSM Norge Ingrid Havnen Skori. Disse selskapene må begynne å samle inn data allerede før loven formelt blir implementert i Norge, som etter planen er i juli 2024.


 

For regnskapsåret 2025 vil loven også gjelde for virksomheter som svarer til to av tre følgende kriterier: 250 ansatte, 580 millioner i omsetning og eiendeler på 290 millioner kroner. Påfølgende år omfatter kravet også små- og mellomstore børsnoterte virksomheter som har to av tre av enten 10-250 ansatte, 10-580 millioner i omsetning og 2,8 – 290 millioner i eiendeler. Dog finnes det en rekke unntak.

Fagområdet er preget av mye nybrottsarbeid og en viss usikkerhet knyttet til alle praktiske implikasjoner. Kompetansen til RSM Norge øker i takt med kundeoppdrag – både i Norge og gjennom RSMs internasjonale nettverk.

Mange virksomheter har i lengre tid levert bærekraftsrapporter og i regnskapslovens paragraf 3-3C er det allerede et krav om å redegjøre for samfunnsansvar.

-    Den store forskjellen med CSRD er at bærekraftsinformasjonen nå skal løftes opp til samme kvalitetsnivå som finansiell rapportering, og det stilles mer spesifikke krav til hva man skal rapportere på.

Tidligere har bærekraftsrapportering ofte vært tilknyttet markedsføring, som i mange tilfeller har medført grønnvasking og lavere grad av troverdighet.

-    Mer standardisert rapportering vil øke kvaliteten og troverdigheten på informasjon som blir rapportert, og dermed gi investorer og andre interessenter et bedre beslutningsgrunnlag. Med EU-taksonomien vil vi i stor grad få en felles forståelse for hvilke økonomiske aktiviteter som defineres som bærekraftige, og ikke. 

Rapporteringen er ikke det viktigste

Selv om loven handler om selve rapporteringen, presiserer Ingrid det ikke er det viktigste.

-    Det viktigste med arbeidet med ESG er ikke selve papirarbeidet, men snarere å jobbe for økt bærekraft og langsiktig verdiskapning.  

Alle virksomheter påvirkes nemlig av samtlige tre dimensjoner innenfor ESG, både miljømessige utfordringer, sosiale forhold og forretningsetikk.

-    For å ta noen eksempler, ser vi at ekstremvær som følge av klimaendringer gir økte kostnader og truer leveringssikkerheten til virksomheter. Tilfredse og friske ansatte påvirker så definitivt lønnsomheten til bedrifter og samfunn med høy grad av tillit og lite korrupsjon skaper bedre rammebetingelser for næringslivet. Det er med andre ord helt åpenbart at det er i virksomheters økonomiske egeninteresse å jobbe for ESG, ikke bare for å unngå å bli straffet av en ny lov.

Det er også klare tendenser på at både kunder, investorer, ansatte og øvrige interessenter vektlegger virksomheters innsats innen ESG.

-    EUs The European Green Deal jobber for netto nullutslipp i 2050, økonomisk vekst uavhengig av ressursbruk og at ingen mennesker eller steder skal glemmes.

Innen finans betyr dette at kapital i større grad skal tilkomme bærekraftige prosjekter, risikostyring knyttet til klimarelaterte og sosiale forhold samt mer åpenhet rundt langsiktig verdiskapning. 

Omfatter hele verdikjeden

Det er de største virksomhetene som i første omgang må rapportere på ESG, men det vil også kunne ha innvirkning på leverandører.

-    Det som gjør rapporteringen omfattende, er at den gjelder for hele verdikjeden. Her er det viktig å kartlegge egen verdikjede og vurdere hvor selskapet som helhet har størst påvirkning. Har man eksempelvis produksjon i land med høy risiko for brudd på menneskerettigheter, bør man rette søkelyset mot det. Informasjon fra underleverandører og tilknyttede selskaper kan være tidkrevende å innhente, så det er lurt å begynne så fort som mulig.

Det kommer en nedskalert standard med frivillig rapportering fra EU, som vil være relevant for mange mindre virksomheter som er leverandører til rapporteringspliktige virksomheter.

-    Den standarden skal være dekkende for den informasjonen du vil måtte rapportere videre oppover. Å ha denne informasjonen på plass er særlig viktig for de som leverer på offentlige anbud, der bærekraft skal vektlegges med 30 % fremover. 

Gode råd for å komme i gang

Det viktigste rådet Ingrid kan gi virksomheter er å komme i gang så fort som mulig.

-    Det første man bør gjøre er å gjennomføre en dobbelt vesentlighetsanalyse for å kartlegge hvor selskapet har størst påvirkning, risiko og muligheter relatert til bærekraft. Formålet med dette er å sette inn støtet der det har størst betydning. Den doble vesentlighetsanalysen er en sentral del av CSRD og danner grunnlaget for hele bærekraftsrapporten.  

Utover deltakelse på kurs innen ESG mener Ingrid det kan være vel så gunstig å diskutere med bransjekolleger.

-    Mitt beste tips er i første omgang å skaffe seg kunnskap om hvorvidt egen virksomhet blir rapporteringspliktig etter de nye reglene, og hva det vil innebære i praksis. Dette er nytt for alle, og det kan være nyttig å snakke med virksomheter i samme bransje, og samarbeide om å komme frem til de beste løsningene. I tillegg har mange bransjeforeninger kommet godt i gang med veiledere for sine medlemsbedrifter. 
 

*Beløpsgrensene for rapporteringsplikt er basert på siste oppdaterte utkast. Endringer kan oppstå som følge av valutakurs og annet.