Linkedin
Facebook
Email
more
Finansdepartementet har sendt på høring et forslag om å innføre kildeskatt på renter og royalty mv. Høringsforslaget følger opp Scheel-utvalget (NOU 2014:13), hvor det ble foreslått kildeskatt på renter og royalty for å motvirke overskuddsflytting fra Norge. I høringsnotatet inntas en viktig avgrensning til betalinger mellom nærstående foretak. Det betyr at royalty- og rentebetalinger fra uavhengige parter ikke er foreslått omfattet av reglene om kildeskatt.
Grunnleggende om kildeskatt
Kildeskatt innebærer at en skattlegger en transaksjon som går over landegrensene, selv om det ikke foreligger skattepliktig aktivitet for mottakeren i Norge. Det vil si at det trekkes skatt på kilden og betalingen ut fra Norge. I dag foreligger det hjemmel for kildeskatt på aksjeutbytte fra norsk selskap til utenlandsk aksjonær og på norsk pensjon til mottaker bosatt i utlandet, samt på visse honorarer og inntekter for utenlandske artister, idrettsutøvere og utenlandske arbeidstakere med kortvarig opphold i Norge.
Forslaget i høringsnotatet
Forslaget innebærer at det skal innføres hjemmel for kildeskatt på følgende type betalinger:
- Rentebetalinger til nærstående foretak hjemmehørende i lavskatteland
- Vederlag til nærstående foretak i utlandet for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter (royalty)
Departementet vurderer også om det skal innføres kildeskatt på betalinger til nærstående foretak i utlandet for leie av visse fysiske driftsmidler. Forslaget innebærer kildeskatt på mobile eiendeler som for eksempel skip, rigger, helikopter og fly. Hvorvidt kildeskatt på såkalt «bareboat»-leie skal innføres, vil bli vurdert i lys av de innspillene som departementet mottar i høringsrunden.
Formålet med forslaget
Hovedformålet er å motvirke overskuddsflytting fra Norge ved betalinger av kunstig høy rente eller royalty mv. til nærstående foretak i utlandet. Regelen har også til formål å motvirke dobbelt ikke-beskatning i de tilfeller inntektene ikke skattlegges eller skattlegges svært lavt hos mottaker i utlandet.
Departementet foreslår at kildeskattesatsen settes til 15 %, dvs. tilsvarende tre fjerdedeler av selskapsskattesatsen. Departementet uttaler at bakgrunnen for dette er at kildeskattesatsen bør være den samme som for selskapsskattesatsen for å effektivt kunne motvirke motivet for overskuddsflytting og hindre dobbelt ikke-beskatning, men at det må tas hensyn til at kildeskattesatsen er en bruttoskatt uten fradrag for faktiske kostnader.
Hvilke foretak som rammes
Med «nærstående» menes direkte eller indirekte eierskap eller kontroll med minst 50 % på noe tidspunkt i løpet av inntektsåret. For rentebetalinger er det i tillegg et krav om at nærstående er hjemmehørende i et lavskatteland. Med «lavskatteland» menes land hvor skattebelastningen er lavere enn to tredjedeler av den skatten foretaket ville ha betalt dersom det hadde vært hjemmehørende i Norge.
Avgrensningen til nærstående selskap i lavskatteland er viktig, og medfører at rentebetalinger til nærstående i normalskatteland ikke omfattes av regelen om kildeskatt. Det betyr at det må foretas en lavskattelandvurdering og det må klarlegges i hvilken grad Norge har gitt avkall på kildeskatt i den konkrete skatteavtalen. Det er betaleren som må vurdere skatteplikt og foreta skattetrekk, og som vil kunne bli ansvarlig for kildeskatten dersom trekket ikke gjennomføres på riktig måte.
Forholdet til rentebegrensningsreglene
Kildeskatt på renter innføres uavhengig av den skattemessige behandlingen av rentekostnadene hos norsk låntaker etter rentebegrensningsreglene. Det vil si at kildeskatt på renter vil komme i tillegg til en evt. rentebegrensning.
Begrensning av kildeskatt i skatteavtaler
Det er viktig å merke seg at satsen for kildeskatt i mange tilfeller vil begrenses i skatteavtaler med andre land, eller av EUs rente- og royaltydirektiv.
I mange skatteavtaler (som baserer seg på OECD sin mønsteravtale) gis kildestaten rett til å skattlegge renter med inntil 10 % av bruttobeløpet. Men i mange viktige skatteavtaler for eksempel med Storbritannia, Tyskland og de nordiske landene gis hjemstaten (og ikke kildestaten) eksklusiv beskatningsrett, slik at ovenfor disse landene, har Norge fraskrevet seg beskatningsretten.
Når det gjelder royalty, gir de fleste skatteavtaler (som er basert på mønsteravtalen) hjemstaten eksklusiv beskatningsrett. I enkelte skatteavtaler (som er basert på FN-artikkelen og ikke OECDs mønsteravtale) gis kildestaten rett til å beregne normalt 5 %. Norge har derfor i de fleste skatteavtaler fraskrevet seg beskatningsretten (men ikke i alle). Dette betyr at kildeskatt på royalty først og fremst vil være aktuell for betalinger til land som Norge ikke har skatteavtale med (typisk såkalte «skatteparadiser»).
Alternativ nettobeskatning innenfor EØS
For å tilpasse kildeskatt på renter og royalty mv. til EØS-retten, foreslår departementet at det innføres en alternativ nettobeskatning for betalinger til mottakere innenfor EØS. Det innebærer at selskaper med kildeskatteplikt til Norge, som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i en annen EØS-stat, kan velge å bli beskattet etter en nettometode, hvor det gis fradrag for kostnader direkte knyttet til royalty- og låneforholdet.
Departementet foreslår at reglene skal tre i kraft fra 1. januar 2021.
Høringsfristen er satt til 27. mai 2020.
Høringsnotatet kan i sin helhet leses her.
