Husk at avgiftsfritaket for advokattjenester levert fra Norge til utenlandske kunder også gjelder utenlandske privatpersoner

Norske advokaters rådgivningstjenester til utenlandske kunder er, med unntak for prosessoppdrag for domstolene i Norge, normalt tjenester som kan fakturers uten norsk merverdiavgift. Tidligere gjaldt dette kun dersom kunden var næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende i utlandet. Fra 1. januar 2023 ble fritaket utvidet slik at det også gjelder når kunden er en privatperson. Fritaket betinger ikke lenger en vurdering av om bistanden er «fullt ut til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet» (dvs. utlandet) slik praksis var tidligere. Vi opplever at det er flere som ikke har fått denne endringen med seg – derfor denne påminnelsen.

Fritaket fra å beregne mva. gjelder nå alle utenlandske advokatkunder, dvs. næringsdrivende, offentlige virksomheter, privatpersoner, men også ikke-næringsdrivende juridiske subjekter (f.eks. «rene» holdingselskaper, stiftelser, foreninger og organisasjoner). Fritaket er med andre ord ikke lenger betinget av at man gjør en vurdering av hvor tjenestene er til bruk så lenge det er snakk om advokatbistand som ikke er prosessoppdrag.

Siden fritaket kun gjelder for kunder som er «hjemmehørende i utlandet», må det tas stilling til hvor kunden er hjemmehørende. Begrepet er ikke definert i lov eller forskrift, men Skattedirektoratet har i en melding fra 2011 for fysiske personer uttalt seg om hva som utgjør den permanente adresse, jf. melding nr. 7/11:

«Den permanente adresse antas som utgangspunkt å være personens adresse i folkeregister eller annet tilsvarende register, subsidiært den adresse som han har oppgitt til skatte- eller avgiftsmyndighetene, dog ikke dersom den oppgitte adresse ikke reflekterer den reelle adresse.» 

Dette betyr at det normalt enkelt må kunne slås fast at advokatbistand til utenlandske kunder som ikke er registrert med adresse i Norge, kan faktureres uten mva.

For norske statsborgere som har bosted i utlandet, men som også har registrert adresse i Norge, eller utenlandske statsborgere med adresse registrert i det norske folkeregisteret, må det derimot gjøres en vurdering av om denne adressen er vedkommendes «permanente adresse». Som Skattedirektoratet angir i sin uttalelse, vil skattemessig adresse kunne spille inn. Likevel viser uttalelsen også at det er den «reelle adressen» en skal frem til. Følgelig må det gjøres en konkret vurdering.

For å bestemme hvor en person er hjemmehørende/bosatt, bruker OECDs VAT-retningslinjer uttrykket «the jurisdiction in which the customer has its usual residence”. Dette er stedet personen normalt lever og har etablert et hjem, i motsetning til steder hvor man oppholder seg kun midlertidig eller på ferie. Tjenestetilbyderne skal dessuten kunne stole på adresseopplysninger de normalt innhenter fra sine kunder, så lenge dette gir gode holdepunkter for personens bosted. Retningslinjene vil her gi gode føringer for den vurdering man må foreta når kundens bosted skal fastsettes.
 

Eksempler
 

• At en person anses utflyttet fra Norge (for eksempel til Sveits) for skatteformål må kunne legges til grunn også for en advokats bistand til denne, slik at det kan faktureres avgiftsfritt. 
• En utflyttet person med sin adresse og vanlige bosted i utlandet, må kunne faktureres avgiftsfritt selv om vedkommende fortsatt eier et feriested i Norge og oppholder seg der i normale ferier osv.

Spørsmål om korreksjon 

Dersom man ikke har fått med seg denne regelendringen for bistand ytt etter 1. januar 2023, bør det vurderes utstedt kreditnota for det honorar som er fakturert ut med mva. og ny faktura uten mva. Med grunnlag i kreditnotaen må mva-beløpet tilbakebetales til kunden for at denne også skal kunne danne grunnlag for en reduksjon av tidligere innberettet utgående merverdiavgift. Sett med kundens øyne antar vi dette ønskes velkomment.

Særlig om prosessoppdrag
 

Merk at mva-fritaket fortsatt ikke gjelder for prosessoppdrag. Dette skyldes at det å føre en sak for en domstol i Norge ikke anses som en fjernleverbar tjeneste (tjenesten er stedbundet). Det innebærer at advokaten i utgangspunktet må fakturere for tjenesten med tillegg av merverdiavgift også til en utenlandsk klient, uavhengig av om denne er næringsdrivende eller en privatperson mv. Unntak fra denne mva-plikten kan for prosessoppdrag likevel også tenkes dersom prosessoppdraget anses å være fullt ut til bruk i utlandet. Det beror på sakens innhold, og må vurderes konkret. Skulle dette være aktuelt, anbefaler vi at det inntas en nærmere redegjørelse i advokatfirmaets mva-melding.

Ta kontakt ved behov for bistand! 

Med vennlig hilsen mva-teamet i RSM