Fra 1. januar 2018 innføres nye regler for når norske selskaper kan trekke lavere kildeskatt enn 25 prosent ved utbetaling av utbytte til utenlandske aksjonærer. Reglene stiller krav til dokumentasjon som må foreligge før det kan foretas trekk på utdelingen med lavere sats enn 25 prosent.

Dagens regler

Utgangspunktet etter dagens regler er at utenlandske aksjonærer må betale 25 prosent kildeskatt i Norge på utbytte mottatt fra norske aksjeselskaper. Det kan gjøres unntak fra norsk kildeskatt basert på den norske fritaksmetoden, eventuelt med grunnlag i skatteavtale mellom Norge og staten aksjonæren anses bosatt. Dersom det norske utdelende selskapet på utdelingstidspunktet kan identifisere aksjonæren og kjenner vedkommendes skattemessige status, kan selskapet på utdelingstidspunktet trekke kildeskatt med en sats lavere enn 25 prosent der det er grunnlag for det.

Dersom dette derimot ikke er kjent for selskapet, må det trekkes ordinær sats på 25 prosent kildeskatt ved utdelingen. Aksjonæren må i tilfelle søke om refusjon fra norske skattemyndigheter. Gjeldende regler og praksis knyttet til kildeskattetrekk gjelder fortsatt i 2017, jf. någjeldende § 5-10a i forskrift til skatteforvaltningsloven.

Hva endres med nye regler?

De nye dokumentasjonskravene vil fremgå av ny § 5-10a i samme forskrift, og trer i kraft fra og med 1. januar 2018. Fra da av er det ikke lenger tilstrekkelig at det utdelende selskapet kan identifisere aksjonæren og dens skattemessige status. Den utenlandske aksjonæren må nå fremlegge dokumentasjon før det utdelende selskapet kan legge til grunn kildeskatt med redusert sats allerede på utdelingstidspunktet. Det utdelende selskapet, eventuelt forvalter av konto ved VPS, må ha dokumentasjonen i hende før utbyttet besluttes utdelt.

Dokumentasjonskrav

Det er i utgangspunktet noe ulike dokumentasjonskrav alt ettersom det dreier seg om en personlig utbyttemottaker eller juridiske personer (utenlandske aksjeselskaper og andre aksjonærer som ikke er fysiske personer).
 

For fysiske personer:

  1. Må fremlegge bostedsbekreftelse utstedt av skattemyndighetene i staten aksjonæren er bosatt. Det må fremgå av bekreftelsen at aksjonæren anses bosatt med henvisning til skatteavtalen som gjelder mellom bostedsstaten og Norge. Bostedsbekreftelsen kan ikke være eldre enn tre år, regnet fra tidspunktet for utdelingen

 

For juridiske personer:

  1. Bekreftelse utstedt av skattemyndighetene i staten aksjonæren er hjemmehørende, med henvisning til skatteavtalen med Norge. Tilsvarende som for bostedsbekreftelsen, kan ikke bekreftelsen være eldre enn tre år, regnet fra tidspunktet for utdelingen
  2. Dokumentasjon på at refusjon av kildeskatt tidligere er mottatt fra norske skattemyndigheter. Juridiske personer som ikke har mottatt refusjon tidligere må i stedet søke norske skattemyndigheter om forhåndsgodkjennelse om at vedkommende aksjonær har krav på kildeskatt med redusert sats (se nærmere om dette under)
  3. Dersom aksjonæren påberoper seg fritaksmetoden må den i tillegg til bekreftelse på hjemstat og dokumentasjon på refusjon/forhåndsgodkjennelse, levere egenerklæring som bekrefter at grunnlaget for skattefritaket ikke har endret seg. Tilsvarende som for bekreftelsen, kan ikke egenerklæringen være eldre enn tre år på tidspunktet for utdeling av utbytte.

 

Det er endelig viktig å merke seg at alle utbyttemottakere, både personlige skattytere og juridiske personer, må gi bekreftelse på at vedkommende er den virkelige rettighetshaver til utbyttet.

Søknad om forhåndsgodkjennelse

Aksjonærer som er juridiske personer må altså søke om forhåndsgodkjennelse dersom de ikke tidligere har mottatt refusjon. Søknaden skal rettes til Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU).

Det er anledning for juridiske personer som ikke tidligere har mottatt refusjon å søke SFU allerede nå i 2017, slik at godkjennelse foreligger før de nye reglene trer i kraft 1. januar 2018. Dersom slik godkjennelse gis, vil denne gjelde så lenge de faktiske forhold som ligger til grunn for vedtaket består.

Søknaden må inneholde følgende informasjon/dokumentasjon:

  1. Fullt navn og adresse til mottaker av utbyttet
  2. Bekreftelse fra hjemstatens skattemyndigheter at aksjonæren er bosatt/hjemmehørende der 

 

Søknaden bør dessuten inneholde en redegjørelse for den aktuelle utenlandske enhetens selskapsform og en vurdering av hvilken norsk selskapsform den aktuelle utenlandske enheten tilsvarer.

Foreløpig er det ikke utarbeidet et standardskjema for søknad om forhåndsgodkjennelse og det er ingen formkrav for en slik søknad.

RSM anbefaler at det søkes om forhåndsgodkjennelse så snart som mulig, ettersom SFU tidvis har svært lang saksbehandlingstid på å ferdigbehandle søknader om refusjon av kildeskatt. Dersom det søkes for sent, er det sannsynlig at man ikke vil motta forhåndsgodkjennelsen i tide og således blir trukket full kildeskatt. Aksjonæren er da henvist til å søke om refusjon av for mye innbetalt kildeskatt fra SFU.

Vi oppfordrer også alle selskaper som har utenlandske aksjonærer til å informere sine aksjonærer om de nye reglene, slik at utenlandske aksjonærer har mulighet til å oppfylle dokumentasjonskravene i tide.