Linkedin
Facebook
Email
more
RSM opplever økning i henvendelser på SkatteFUNN-området, og særlig vurderinger av om foretaket er i økonomiske vanskeligheter. Utformingen av reglene og skattemyndighetenes tolkning av dem gjør at selskaper kan bli vurdert å være vanskeligheter det ene året, men ikke det andre – selv om vurderingen er basert på de samme regnskapstallene og selv om foretaket reelt sett ikke er i vanskeligheter.
SkatteFUNN til foretak i vanskeligheter
Godkjent SkatteFUNN-prosjekt gir som utgangspunkt rett til SkatteFUNN-fradrag. Fradragsretten begrenses imidlertid av statsstøttereglene siden SkatteFUNN er statsstøtte.
Etter statsstøttereglene er det forbudt å gi offentlig støtte til «foretak i vanskeligheter». Foretak i vanskeligheter mister derfor retten til SkatteFUNN-fradrag.
Et foretak er i vanskeligheter dersom udekket tap i balansen overstiger halvparten av summen av aksjekapital og overkurs. For foretak i konsern kan verken foretaket selv eller konsernet være i vanskeligheter
Formålet med forbudet mot offentlig støtte til foretak i vanskeligheter er å sikre at offentlige midler ikke benyttes til å holde liv i foretak som uten støtten ikke ville vært levedyktige. Forbudet hviler dermed på forutsetningen om at foretaket på kort sikt ville blitt avviklet, gått konkurs eller lignende dersom den offentlige støtten ikke hadde blitt gitt.
Et foretak som etter definisjonen er i vanskeligheter vil i noen tilfeller kunne rette opp i forholdet, for eksempel ved å tilføre mer kapital eller ved å føre tapet mot overkurs eller aksjekapital.
Foretak som reelt sett ikke er i vanskeligheter kan rammes
For at statsstøttereglenes definisjon av «foretak i vanskeligheter» skal kunne fungere som et mål på foretakets økonomiske stilling, må definisjonen forutsette at tap dekkes mot egenkapitalen i et slikt omfang at det tapet man står igjen med i balansen, er et tap som ikke kan føres mot egenkapitalen uten at det påvirker foretakets levedyktighet fremover.
Når skattemyndighetene vurderer om et foretak er i vanskeligheter, ser det utelukkende på størrelsene i balansen. Altså om udekket tap overstiger halvparten av summen av foretakets aksjekapital og overkurs. Et foretak som kunne eliminert tapet ved å føre det mot sin eksisterende overkurs, men som ikke har gjort dette, vil dermed bli vurdert å være i vanskeligheter. Dette til tross for at slik eliminering ikke hadde endret foretakets totale egenkapital.
Dette illustreres med et eksempel, der eneste forskjell er at foretaket i scenario 2 har ført tapet mot overkursen:
Foretaket i eksempelet over er ikke i større vanskeligheter i scenario 1 enn i scenario 2. Likevel vil skattekontorets vurdering være at foretaket etter scenario 1 vil være i vanskeligheter, men at det ikke vil være det etter scenario 2.
Vurderingen baseres dermed utelukkende på presentasjonen av egenkapitalen og ikke på foretakets faktiske økonomiske stilling. Dermed vil foretak risikere å miste SkatteFUNN-fradraget selv om de reelt sett ikke er i vanskeligheter. På toppen av dette risikerer foretaket også å bli ilagt tilleggsskatt.
Ulik vurdering for inntektsårene 2019, 2020 og 2021
Etter tidligere regelverksforståelsen skulle overkurs ikke medregnes ved vurderingen av om mer enn halvparten av selskapets tegnede aksjekapital har forsvunnet som følge av akkumulerte tap. Finansdepartementet endret tolkningen av reglene høsten 2020, og la til grunn at overkurs skal medregnes.
Fordi departementet vurderte at reglene hadde vært uklare, ble det gitt aksept for å benytte den tidligere tolkningen for søknader godkjent i 2019 og 2020 og som gjaldt inntektsårene 2019 og 2020. Fra og med inntektsåret 2021 benytter skattekontoret den nye tolkningen.
Dette skillet medfører at norske foretak risikerer at de for ett og samme prosjekt blir vurdert ikke å være i vanskeligheter det ene året, mens de året etter anses å være i vanskeligheter – selv om begge vurderingene er basert på nøyaktig det samme regnskapet.
For et foretak som fikk et toårig prosjekt godkjent i 2020 skal vurderingen for både inntektsåret 2020 og 2021 gjøres etter regnskapet/mellombalansen før godkjenningen – eksempelvis årsregnskapet for 2019. Siden skatteetaten legger til grunn ulik tolkning for de to årene, risikerer selskapet at det blir vurdert å ikke være i vanskeligheter i 2020, men at de er i vanskeligheter i 2021.
En konsekvens av at skattekontoret har tolket reglene feil, er at selskapene nå opplever at den nye praksisen gis tilbakevirkende kraft for prosjekter som ble godkjent under gammel praksis. Spørsmålet er om vurderingstidspunktet for allerede godkjente prosjekter kan settes frem i tid uten å komme i konflikt med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. Dersom den nye praksisen er til skade for selskapene, og selskapene har begrenset mulighet til å innrette seg med å føre udekket tap mot overkurs, grenser det seg i våre øyne mot myndighetsmisbruk fra skatteetatens side.
Ber om å revurdere definisjonen
Også norske myndigheter vurderer definisjonen av foretak i vanskeligheter som lite treffsikker. Finansdepartementet sendte derfor den 23. september 2022 brev til Europakommisjonen med anmodning om endring av definisjonen.
Ifølge Finansdepartementet er det ikke uvanlig for et foretak, og da spesielt oppstartsselskaper, å miste halvparten av aksjekapitalen og overkursen. Dette betyr ikke nødvendigvis at foretaket er i vanskeligheter. Definisjonen rammer dermed også foretak som er finansielt levedyktige.
Utformingen av de norske regnskapsreglene, der verdiene settes mer konservativt med hensyn til historiske tap, gjør at norske foretak i større grad rammes av reglene sammenlignet med foretak i land med markedsbasert tilnærming i sine regnskapsregler.
