Linkedin
Facebook
Email
more
Som følge av Brexit risikerer norske bedrifter med daglig leder eller styremedlem bosatt i Storbritannia at de fra 1. januar 2021 ikke lenger oppfyller kravene om bosted i norsk selskapslovgivning. Tilsvarende vil også gjelde for daglig leder eller styremedlemmer med britisk statsborgerskap.
31. januar 2020 forlot Storbritannina formelt EU. Både EU og EØS-landene har for en overgangsperiode frem til 31. desember 2020 signert en avtale som sikrer at Storbritannia behandles som om landet fortsatt var medlem av EU og EØS.
Fra 1. januar 2021 er imidlertid Norges forhold til Storbritannia verken regulert av EØS-avtalen eller overgangsavtalen. Dette medfører at vi per 1. januar 2021 mister mange av våre felles spilleregler og forutsigbarheten vi er kjent med fra tidligere. Selv om norske og britiske myndigheter forhandler om en frihandelsavtale, vil en slik avtale ikke være klar til å tre i kraft innen inngangen av 2021. I påvente av denne frihandelsavtalen, har Norge, Island og Storbritannia blitt enige om en midlertidig vareavtale som skal gjelde fra 1. januar 2021 og frem til frihandelsavtalen trer i kraft.
Tidligere har RSM skrevet om hvilke konsekvenser Brexit har for næringslivet, blant annet for merverdiavgift og toll ved innførsel til Storbritannia og en rekke andre regelverk.
For norske bedrifter med selskapsledelse som enten bor i Storbritannia eller er britiske statsborgere, vil Brexit kunne få konsekvenser, ettersom enkelte krav etter norsk selskapsrett ikke lenger vil være oppfylt.
Gjeldende regler stiller krav til tilknytning til Norge eller EØS
Etter gjeldende regler er det krav til at daglig leder og minst halvparten av styremedlemmene i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak enten er bosatt i Norge eller er statsborgere av og bosatt i en EØS-stat. Det same kravet gjelder for bedriftsforsamlingens medlemmer. For stiftelser gjelder kravet for styremedlemmer.
Ettersom Storbritannia fra og med 1. januar 2021 ikke lenger er et EØS-land, vil norske bedrifter med selskapsledelse i Storbritannia risikere at de ikke lenger oppfyller tilknytningskravet til Norge og EØS.
Det er anslått at rundt 800 norske bedrifter vil kunne bli direkte berørt av dette.
Norske bedrifter kan søke dispensasjon fra kravene
Selv om det jobbes med en lovendring som vil gi personer med tilknytning til Storbritannia samme stilling som personer med tilknytning til EØS, vil ikke dette være klart til årsskiftet. En slik lovendring forutsetter nemlig at det inngås en frihandelsavtale med Storbritannia, ettersom Norge ellers ville risikere å komme i konflikt med andre avtaler Norge har forpliktet seg til.
Frem til en frihandelsavtale med Storbritannia er på plass og det innføres regelendringer, opprettes det en midlertidig løsning som gir norske bedrifter mulighet til å søke dispensasjon fra kravene. Norske bedrifter får dermed selv ansvar for å sikre at de til enhver tid oppfyller kravene.
Bedrifter med personer i selskapsledelsen som ikke oppfyller kravene til bosted og statsborgerskap fra og med 1. januar 2021, kan derfor søke Nærings- og Fiskeridepartementet om dispensasjon.
Departementet har satt som mål å behandle alle innkomne søknader før 31. desember 2020.
For bedrifter som vil bli påvirket av overnevnte anbefaler vi at det søkes om dispensasjon så snart som mulig for å sikre at bedriften og dens virksomhet påvirkes i minst mulig grad.
Slik søknad sendes til Nærings- og Fiskeridepartementet på e-post til [email protected]. Søknadsskjema finnes her.
Les alle våre artikler om Brexit her.
