Regjeringens kommentarer til skatteutvalgets forslag

Finansdepartementet mottok 19. desember 2022 NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem fra Skatteutvalget (Utvalget). Utredningen har vært på høring, og Regjeringen kommenterer på deler av Utvalgets forslag i revidert nasjonalbudsjett. 

Innledningsvis kommenterer Regjeringen at Utvalgets utredning og høringsinnspillene til departementet vil være til nytte som kunnskapsgrunnlag i diskusjon og utforming av skattepolitikken i mange år fremover. Utover dette gir Regjeringen følgende kommentarer knyttet til konkrete forslag fremmet av Utvalget: 
 

Ingen endring i selskapsskattesats 

Et mindretall i Utvalget foreslår at selskapsskattesatsen økes til 24 prosent samtidig som skatten på eierinntekter reduseres. Regjeringen har holdt skattesatsen på selskapsoverskudd på 22 prosent i sin regjeringsperiode og bekrefter at selskapsskattesatsen skal holdes på 22 prosent gjennom inneværende stortingsperiode.

Fritaksmetoden; Mulig økning av treprosentregelen

Når det gjelder utbytteskatt vil Regjeringen vurdere nivået på skjermingsrenten og satsen for inntektsføring etter treprosentregelen som del av oppfølging av anmodningsvedtakene nr. 89 og nr. 90 fattet i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2024. Vi tolker dette som at Regjeringen åpner for å foreslå en økning av treprosentregelen til 5 prosent i inneværende stortingsperiode. Utover dette foreslås ingen videre endringer i fritaksmetoden.

Finansdepartementet jobber videre med regler for privat konsum i selskap

Regjeringen informerer om at Finansdepartementet fremdeles arbeider med justeringer av forslaget til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap etter høringsrunden i 2022. Regjeringen kommenterer videre at det er viktig, men krevende, å finne en god balanse mellom hensynet til på den ene siden å forenkle Skatteetatens kontrolloppgave og på den andre siden å ivareta skattyternes forutberegnelighet.

Ingen ny arveskatt p.t., men opprettholdelse av nåværende formuesskatt

Regjeringen mener at formuesskatten har en viktig rolle i fordelingspolitikken, og går inn for å bevare denne, delvis i strid med Utvalgets forslag. Regjeringen arbeider også løpende med å utbedre svakheter i verdsettelsesmodellene i formuesskatten. Blant annet er det gjort tiltak for en mer geografisk treffsikker verdsetting av næringseiendom. Regjeringen bekrefter også at det ikke legges opp til å innføre en ny arveskatt, slik Utvalget anbefaler.  
 

Uendret skattlegging av bolig og fast eiendom

Utvalget mener at skattleggingen av fast eiendom er lav i Norge, både sammenlignet med andre kapitalobjekter og sammenlignet med andre land, og at beskatningen av bolig bør økes. Regjeringen viser til at det er bred politisk enighet om å opprettholde en forsiktig skattlegging av privatpersoners hjem. Regjeringen bekrefter likevel at inntektsbeskatningen for vanlige boliger ikke skal økes ved å innføre nye skatter, samt at maksimal eiendomsskatt for bolig, fritidseiendom og næringseiendom skal videreføres på dagens nivå.
 

Merverdiavgift ved grensekryssende tjenestehandel

Regjeringen ser på reglene ved tjenesteflyt over landegrensen mellom ulike geografiske     etableringer i ett og samme rettssubjekt, for eksempel et selskap med hovedkontor i     Sverige og en filial i Norge. Målet er å tilpasse reglene til en mer digitalisert økonomi samt sørge for at reglene i størst mulig grad realiserer destinasjonsprinsippet, som går ut på at beskatningsretten er lagt til det landet der forbruket av varen eller tjenesten skjer. Det tas sikte på å sende nye regler på høring i løpet av 2024.