Sentrale skattesatser, grenser og fradrag 2025

I 2025-budsjettet foreslår regjeringen nye, moderate justeringer. Disse har liten betydning for det totale skatteprovenyet, men endringene har en utjevnende effekt og vil kunne få betydning for enkelte grupper av personer. Det store bildet er at det kun er mindre endringer og justeringer.

Endring av bunnfradrag – Veksling fra minstefradrag til personfradrag

Personfradraget økes fra 88 250 kroner i 2024 til 108 550 kroner i 2025. Dette er i og for seg en stor økning, men den må ses i sammenheng med en om lag tilsvarende reduksjon i minstefradragene i lønn og pensjon; disse reduseres fra 104 450 kroner og 86 250 kroner i 2024 til henholdsvis 92 000 kroner og 73 150 kroner i 2025. Netto provenyeffekt er ubetydelig.

Bakgrunnen for denne forskyvningen er at regjeringen anser personfradraget som bedre egnet enn minstefradraget til å ivareta fordelingshensyn; personfradrag får full virkning fra lavere inntektsnivåer enn minstefradraget.

Trygdeavgift

Satsen for trygdeavgift på lønn/trygd og næringsinntekt settes ned med 0,1 prosentenhet i 2025, til henholdsvis 7,7 % og 10,9 %. Sammen med uendrede trinnskattesatser i trinn 1 og 2, jf. nedenfor, bidrar dette til å gjøre det mer lønnsomt for personer med lave og middels inntekter å arbeide mer. Det bidrar også til skattelettelser på lave og middels arbeidsinntekter. Endringen er i tråd med anbefalingene fra Torvik-utvalget (NOU 2022: 20).

Nedre grense for å betale trygdeavgift – frikortgrensen

Regjeringen øker den nedre grensen for å betale trygdeavgift fra 69 650 kroner i 2024 til 99 650 kroner i 2025. Dette innebærer at den såkalte frikortgrensen heves til 100 000 kroner. Endringen gjør det mulig å tjene 30 000 kroner mer i 2025 enn i 2024 uten å betale skatt eller trygdeavgift. Dette antas å være til betydning for unge og deltidsarbeidende. Dette forskyver innlåsningseffekten, ved at det først er fra 100 000 kroner at man betaler 25 % trygdeavgift frem til man har en effektiv trygdeavgift på 7,7 %.

Trinnskatt

Regjeringen holder satsene i trinnskatten for de laveste inntektene uendret på henholdsvis 1,7 % i trinn 1 og 4,0 % i trinn 2. Satsene for høyere inntekter økes med 0,1 prosentenhet, tilsvarende reduksjonen i trygdeavgift på lønn/trygd og næringsinntekt. Dette gir satser på 13,7 % i trinn 3, 16,7 % i trinn 4, og 17,7 % i trinn 5. Når trygdeavgift og trinnskatt ses under ett, videreføres dermed marginalskatten på arbeidsinntekt uendret i trinn 3 til 5, mens den reduseres i trinn 1 og 2.

Innslagspunktene i trinn 1 og 2 justeres med anslått lønnsvekst på 4,5 %. Innslagspunktene blir da 217 400 kroner og 306 050 kroner i 2025. Innslagspunktet i trinn 3 og 4 foreslås økt til henholdsvis 697 150 kroner og 942 400 kroner i 2025. Innslagspunktet i trinn 5 justeres til 1 410 750 kroner i 2025.

Særordning for opsjoner i arbeidsforhold i oppstarts- og vekstselskaper – oppfølging av anmodningsvedtak nr. 800 (2023–2024)

Gjeldende særregler for skattlegging av opsjoner i selskaper i oppstarts- og vekstfasen omfatter selskaper med inntil 50 årsverk, samlede driftsinntekter og balansesum på inntil 80 mill. kroner, og som ikke er eldre enn ti år i tildelingsåret. Ordningen utvides for 2025 til å omfatte selskaper som i inntektsåret før tildelingstidspunktet gjennomsnittlig hadde 150 årsverk eller færre og en balansesum på 200 mill. kroner eller lavere. Videre skal selskapet ikke være eldre enn 12 år i tildelingsåret. Øvrige vilkår, som for eksempel at selskapets samlede driftsinntekter i inntektsåret før tildelingstidspunktet var 80 mill. kroner eller mindre, beholdes som i gjeldende regler.

Det er kjærkomment at det er flere bedrifter som omfattes av ordningen for å sikre konkurransedyktige vilkår for ansatte i norske oppstartsbedrifter.

Formuesskatt

Bunnfradraget i formuesskatten justeres opp fra 1,7 millioner kroner (3,4 millioner kroner for ektepar) til 1,76 millioner kroner (3,52 millioner kroner for ektepar). Innslagspunktet i formuesskatten for formuer på 20 millioner kroner i trinn 2 justeres opp til 20,7 millioner kroner. Innslagspunktet for den delen av boligens verdi som får høyere verdsettelse beholdes på 10 millioner kroner. Det vil bli sendt på høring et forslag om en ordning for å utsette betaling av formuesskatt. Et problem med formuesskatten er at den må betales uavhengig av om eieren har likvide midler til å betale den. Ny ordning er ment å skulle lette på denne siden av formuesskatten, men her kommer det ikke noe mer før tidligst fra 2026.