Skatt på grunnrentenæringer

Skattesystemet har en avgjørende rolle i å sikre at grunnrenten fra bruk av felles naturressurser kommer fellesskapet til gode. For vannkraft- og petroleumsressursene har grunnrenteskatter vært benyttet i lang tid. Fra 2023 ble det innført grunnrenteskatt for havbruk og fra 2024 ble det også innført for landbasert vindkraft.

Grunnrenteskattene for petroleum, vannkraft, landbasert vindkraft og havbruk bygger på noen felles hovedprinsipper, men med tilpasninger for de enkelte næringene. Grunnrenteskatt betales til staten og kommer i tillegg til ordinær selskapsskatt. Alle grunnrenteskattene er utformet som kontantstrømskatter, som innebærer at investeringskostnader fradragsføres umiddelbart istedenfor over tid.

Regjeringen foreslår å holde grunnrenteskatten uendret for 2025, slik at følgende satser står seg:

Petroleum: 71,8% (med en effektiv skattesats på 56%)
Vannkraft: 57,7% (med en effektiv skattesats på 45%)
Havbruk: 32,1% (med en effektiv skattesats på 25%)
Vindkraft: 32,1% (med en effektiv skattesats på 25%)

Naturressursskatten for vannkraft

Naturressursskatten er en mekanisme for å omfordele grunnrente i vannkraftnæringen fra staten til vertskommuner og fylkeskommuner. Den kommer til fratrekk krone for krone i selskapsskatten til staten, og utgjør derfor normalt ingen belastning for selskapene. Etter gjeldende regler er satsen 1,3 øre/kWh, hvorav 1,1 øre/ kWh fordeles til kommunene og 0,2 øre/kWh til fylkeskommunene. Regjeringen foreslår å øke satsen for kommunene til 1,13 øre/kWh og satsen for fylkeskommunene til 0,21 øre/kWh. Den foreslåtte økningen i naturressursskatten anslås isolert sett å øke kommunesektorens inntekter med om lag 50 millioner kroner, men den vil bare påvirke sammensetningen av og ikke nivået på de samlede kommunale skatteinntektene.

Samlet vil både kommunesektoren og staten komme uendret ut av endringen innenfor en gitt ønsket vekst i kommunesektorens inntekter, men det vil bli en omfordeling av inntekter mellom kommunene. Omfordelingen til vannkraftkommuner dempes av at naturressursskatten inngår i inntektsutjevningen.

Kontraktsunntaket for standard fastprisavtaler for strøm i grunnrenteskatt for kraftforetak

Grunnrenteskatt for kraftforetak tar som hovedregel utgangspunkt i spotmarkedsprisen. Spotmarkedspriser gir et objektivt uttrykk for hvilken pris kraften kan selges til, og er dermed et godt anslag på grunnrenten.

Ved vedtakelse av Prop. 1 LS (2022–2023) ble det innført et midlertidig unntak i grunnrenteskatten for vannkraftverk. Unntaket innebærer at kraft solgt gjennom standard fastprisavtaler til sluttbrukermarkedet verdsettes til kontraktspris istedenfor spotmarkedspris i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt. Kontraktsunntaket for fastprisavtaler fulgte opp innspill fra næringen, og skulle bidra til at flere sluttbrukere kunne få tilgang til fastprisavtaler og mer forutsigbare strømregninger. Dette var et av regjeringens tiltak overfor næringslivet, med bakgrunn i de ekstraordinært høye strømprisene i deler av Norge. Ved innføringen av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft ble tilsvarende kontraktsunntak vedtatt også for denne næringen. Kontraktsunntaket gjelder avtaler inngått på nærmere definerte vilkår og før 1. januar 2025.

Regjeringen foreslår å videreføre unntaket. Forslaget innebærer at kontraktsprisen kan legges til grunn ved fastsettingen av beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt også for standard fastprisavtaler som inngås etter 1. januar 2025.