Statsbudsjettet 2019

Regjeringen har i dag lagt frem sitt forslag til Statsbudsjett for 2019. Regjeringen fortsetter å følge linjen fra skattemeldingen basert på Scheel-utvalget (2014) og de signalene de har gitt de senere årene, med bl.a. redusert selskapsskatt til 22 %. Selv om budsjettet inneholder en del poster på utgiftssiden som muligens er et «frieri» til KrF, er det ingen veldig store overraskelser på skatt og avgift. Med forslagene til endringer i rentebegrensingsreglene, hjemmehørendebegrepet for selskaper samt forberedelse til såkalt «Google-skatt», viderefører Regjeringen arbeidet med å hindre overskuddsflytting over landegrensene i tråd med den internasjonale utviklingen på skatteområdet. 

Det er knyttet betydelig spenning til KrFs posisjon og valg av retning. Dersom partiet beslutter å fortsatt støtte dagens regjering, vil nok hovedlinjene om skatt og avgift være de samme etter budsjettforhandlingene. Blir regjeringen felt og nytt budsjett fremlagt av en alternativ regjering, må vi forvente større endringer på skatt og avgift, kanskje også gjeninnføring av arveavgift i tillegg til reversering av lettelser i formuesskatten. 

Med mindre det står annet under det enkelte avsnitt nedenfor, er endringene foreslått å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Redusert selskapsskatt til 22 % - uendret utbytte- og personskatt

Selskapsskatten foreslås redusert fra 23 % til 22 % i tråd med skatteforliket. Regjeringen mener dette må følges opp grunnet den internasjonale utviklingen. Vi har ikke en egen «selskapsskatt», og reduksjonen i skattesatsen for alminnelig inntekt gjelder i utgangspunktet alle. Derfor oppjusteres trinnskatten og faktoren i aksjonærbeskatningen tilsvarende, slik at skattenivået for personer og personlige aksjonærer opprettholdes omtrent uendret. Det samme gjelder grunnrenteskatten og særskatten på petroleumsvirksomhet.

Oppjusteringene i trinnskatten gir ikke full utligning av redusert skatt på alminnelig inntekt, og på de fleste trinnene blir det en reduksjon på 0,2 % i forhold til 2018. Beløpene i trinnene økes med antatt lønnsvekst, og det samme med minstefradraget som blir maksimalt kr 100.800. Aksjonærbeskatningen (utbytte, gevinst mv.) beholdes uendret ved at faktoren utbytte og gevinster oppjusteres med økes fra 1,33 i 2018 til 1,44 i 2019.

Formuesskatt – økt rabatt på aksjer og driftsmidler

Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld fra gjeldende 20 pst. for 2018 til 25 pst. fra 2019. Skattesatsen for formuesskatt opprettholdes med 0,85 pst.

Bunnfradraget er foreslått økt med 20.000 kroner til 1,5 mill. kroner (3 mill. kroner for ektepar).

Endringer i rentebegrensningsreglene

Departementet foreslår at gjeldende rentebegrensningsregel utvides til å omfatte eksterne renter for skattyter i konsern. Dersom netto rentekostnader overstiger fradragsrammen på 25 pst. av skattemessig EBITDA, skal både interne og eksterne rentekostnader avskjæres.

Det foreslås innført en todelt unntaksregel som tar utgangspunkt i egenkapitalandelen i regnskapsmessig balanse. Hvis skattyter godtgjør at forholdet mellom egenkapital og balansesum (egenkapitalandelen) i regnskapsmessig balanse ikke er lavere enn forholdet mellom egenkapital og balansesum i konsernregnskapet, kan skattyter likevel kreve fullt fradrag for sine rentekostnader i inntektsåret. Hvis skattyter er i et konsern med flere skattepliktige enheter i Norge, kan skattyter alternativt kreve fullt fradrag for sine rentekostnader i inntektsåret dersom det godtgjøres at egenkapitalandelen for de norske enhetene i konsernet samlet sett ikke er lavere enn egenkapitalandelen i konsernregnskapet. Skattyters regnskap, eller alternativt det konsoliderte regnskapet for den norske delen av konsernet, må være utarbeidet etter samme regnskapsregler og verdsettelsesprinsipper som konsernregnskapet. For å få et godt sammenligningsgrunnlag, foreslår departementet også visse andre justeringer i regnskapet ved beregningen av egenkapitalandelen.

For å begrense de administrative kostnadene for skattyterne og skattemyndighetene, foreslås det at rentebegrensningsreglene i konsern bare kommer til anvendelse dersom netto rentekostnader i inntektsåret overstiger et terskelbeløp på 25 mill. kroner. Hvis skattyter er i et konsern med flere skattepliktige enheter i Norge, gjelder terskelbeløpet samlet for netto rentekostnader i de norske enhetene i konsernet.

Gjeldende regel om begrensning av fradraget for renter som betales til en nærstående långiver, foreslås videreført for skattyter som ikke er i konsern. Videre foreslår departementet at regelen på visse vilkår skal gjelde for skattyter i konsern som betaler renter på gjeld til nærstående långiver utenfor konsernet. Det betyr at en skattyter i konsern, som kan godtgjøre at egenkapitalandelen tilfredsstiller kravet etter unntaksregelen, likevel kan få avskåret fradraget for renter til nærstående utenfor konsernet. Det foreslås et terskelbeløp på 5 mill. kroner for at rentebegrensningsregelen mellom nærstående skal komme til anvendelse.

Departementet foreslår å beholde fradragsrammen på 25 pst. av skattemessig EBITDA, og rentebegrepet i gjeldende rentebegrensningsregel. Videre foreslås at det fortsatt skal gjelde en fremføringsadgang på ti år for avskårende rentekostnader. Departementet foreslår at avskårede rentekostnader kan fremføres selv om summen av årets rentekostnader og rentekostnader til fremføring er lavere enn terskelbeløpet.

Departementet foreslår at kravene om revisorgodkjennelse som ble foreslått i høringsutkastet opprettholdes. Videre at nødvendige opplysninger gis i et eget skjema. Det vil ikke være nødvendig å levere skjema når terskelbeløpet ikke er overskredet, og heller ikke dersom konsernet er innenlandsk siden slike konsern alltid vil oppfylle vilkårene under unntaksreglene.

Finansskatt

Regjeringen foreslår at den generelle reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt ikke skal omfatte finansskattepliktige virksomheter. Satsen for denne sektoren foreslås fastholdt på 25 pst. for inntektsåret 2019.

På anmodning fra Stortinget utreder regjeringen endringer i finansskatten, med sikte på at forslag om endringer kan fremmes for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2020. Regjeringen foreslår å utrede en alternativ modell til dagens finansskatt, der merverdien fra arbeidskraft og kapital slås sammen til ett felles skattegrunnlag med én skattesats. I en slik modell vil grunnlaget for finansskatten være summen av lønnskostnader og skattepliktig overskudd. Ifølge departementet vil en slik modell gi samme påløpt proveny som dagens finansskatt dersom skattesatsen ligger mellom 2 og 5 pst. Regjeringen ønsker samtidig å utrede om skadeforsikring heller skal være gjenstand for merverdiavgift.

Endringer i eiendomsskattereglene

Regjeringen foreslår at maksimal skattesats for bolig- og fritidseiendom reduseres fra syv til fem promille.

Videre foreslås at den frivillige ordningen med verdsettelse basert på formuesgrunnlaget fra skattemyndighetene gjøres obligatorisk for boliger.

Den obligatoriske reduksjonsfaktoren som skal begrense skattegrunnlaget, settes til 30 pst. av beregnet markedsverdi for både bolig og fritidsbolig.

For kommuner som har foretatt alminnelig taksering i 2013 eller senere innføres en overgangsregel som legger til grunn disse kan benytte denne taksten til og med skatteåret 2023. Reduksjonsfaktoren på 30 prosent skal imidlertid gjelde også her.

Endringen skal tre i kraft fra og med 2020, slik at kommunene kan tilpasse sine budsjetter.

Arbeidsgivers plikter når ansatte mottar tips

Etter gjeldende rett er tips regnet som skattepliktig arbeidsinntekt etter skatteloven § 5-1, jf. § 5-10. I utgangspunktet har da arbeidsgiver en forpliktelse til å innberette ytelsene, beregne forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift. Skattedirektoratet har imidlertid avgitt uttalelse på at det kun skal gjelde for fastlønnet serveringspersonale at arbeidsgiver har plikt til å rapporterte, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift av tips. Dette gjelder derimot ikke for prosentlønnet serveringspersonale. Forpliktelsene knyttet til innberetning og innbetaling av forskuddsskatt faller dermed på de ansatte selv.

Regjeringen foreslår nå at de ordinære arbeidsgiverforpliktelsene skal gjelde generelt for tips. Det innebærer at arbeidsgiver skal innberette mottatt tips for den enkelte via A-ordningen, beregne forskuddsskatt og innbetale arbeidsgiveravgift. Dermed oppheves særregelen for prosentlønnet serveringspersonale.

Det legges til grunn i forslaget at arbeidsgiver ikke bør ilegges sanksjoner dersom den gjør det som med rimelighet kan ventes for å sørge for at de ansatte gir korrekte og fullstendige opplysninger.

Fra 1. januar 2019 vil også endringene i bokføringsforskriften  tre i kraft, hvilket pålegger arbeidsgiver å holde oversikt over samlet mottatt tips og ta dette med i dagsoppgjøret.

MVA-fritak for digitale tidsskrift og bøker

Under omtalesaker i Prop. 1 LS, del IV, kap. 36, varsler regjeringen at det vil bli innført mva-fritak for digitale tidsskrift fra 1. juli 2019 og for bøker tidligst fra samme dato. For digitale tidsskrift synes det forutsatt at det også utgis i trykket utgave, likevel slik at det ikke behøver å være identisk. Det åpner for en viss fleksibilitet, men avskjærer samtidig fritak for de som velger å gå bort fra papirutgaven og/eller satser på kun digitale utgivelser.   

Innførselsfritaket på kr 350 opprettholdes

Under omtalesaker i Prop. 1 LS, del IV, kap. 35, omtales dagens avgiftsfritak for såkalt netthandel. Fritaket, som gjelder for vareforsendelser med verdi under kr 350, varsles videreført. Det vises til at kostnadene til tolldeklarering mv ellers blir uforholdsmessig høye. Samtidig foreslår regjeringen å redusere avgiften på sjokolade og sukkervarer, slik at insentivet til å handle fra utlandet for varer som rammes av slike avgifter, reduseres.

Skattebegrensning

Regelen om skattebegrensning for liten skatteevne fremgår av skatteloven § 17-4 og retter seg mot skattytere med så lav inntekt at den ikke er tilstrekkelig til et «nødvendig, nøkternt underhold» for skattyter selv, og ev. den eller de skattyteren forsørger. Disse kan etter någjeldene regler søke om en skjønnsmessig skattenedsettelse.

Regjeringen foreslår nå å stenge for muligheten til å søke om skattebegrensning for nye søkere.Vedtak om skattebegrensning etter krav i skattemeldingen for inntektsåret 2018 fattes først ved skattefastsettelsen i 2019. Regjeringen foreslår å stenge ordningen med skattebegrensning for nye søkere fra og med inntektsåret 2018. For eksisterende brukere videreføres ordningen.

Hjemmehørendebegrepet for selskaper

Finansdepartementet foreslår å styrke skattereglene som bestemmer når selskap skal anses hjemmehørende i Norge. Formålet med endringene er å motvirke skattemotiverte tilpasninger og sikre at selskap med tilstrekkelig tilknytning til Norge anses hjemmehørende her og alminnelig skattepliktige. Forslaget innebærer at selskap stiftet i Norge, og utenlandske selskap med reell ledelse i Norge, i utgangspunktet anses skattemessig hjemmehørende i Norge. Selskap hjemmehørende i et annet land etter skatteavtale, skal likevel ikke anses hjemmehørende i Norge.

Forslaget er i all hovedsak i tråd med høringsforslaget, men foreslår enkelte justeringer. Ved stiftelse av norsk selskap foreslår departementet at det avgjørende blir om selskapet er «stiftet i henhold til norsk selskapsrett» og ikke hvor selve stiftelseshandlingen finner sted. For selskap som er stiftet i utlandet med tilstrekkelig tilknytning til Norge innebærer endringen en bredere totalvurdering i forhold til når et utenlandsk selskap skal anses for hjemmehørende i Norge. Vurderingstemaet er om selskapet har «reell ledelse i Norge». Departementet understreker at det er reell ledelse av det enkelte selskap, som er vurderingstemaet. Mer overordnede strategiske beslutninger på konsernnivå vil normalt ikke være relevante. Ordet «fra» Norge er tatt bort i forhold til høringsforslaget. Departementet uttaler at ved «delt ledelse», hvor f.eks. et selskaps ledelse på styrenivå utøves i utlandet, mens daglig ledelse utøves i Norge, vil vide fullmakter til den daglige ledelsen trekke bostedvurderingen i retning av at selskapet anses hjemmehørende der daglig ledelse utøves. Øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet (hvor generalforsamlingen avholdes, hvor investeringsbeslutninger tas, hvor hovedkontoret er og hvor operativ virksomhet skjer) skal også inngå i vurderingen, og vil kunne være særlig aktuell der det er såkalt delt ledelse. Departementet foreslår også å innføre en internrettslig regel som innebærer at selskap bosatt i et annet land etter skatteavtale, likevel ikke skal anses som hjemmehørende i Norge. Dette for å hindre uønskede tilpasningsmuligheter ved at skattyter som internrettslig bosatt kan nyte godt av norske konsernbidragsregler og fritaksmetoden, samtidig som selskapet får fordeler etter skatteavtalen. Videre foreslår departementet at alle selskap i henhold til den foreslåtte bestemmelsen, selv om de ikke har skattepliktig virksomhet i Norge, skal ha plikt til å levere skattemelding.

Lovendringene er foreslått med virkning fra og med inntektsåret 2019. For selskap med avvikende regnskapsår, foreslås endringene å få virkning fra og med første regnskapsår som starter etter 1. januar 2019, og senest fra 1. januar 2020.

Omtalesak – skatt på digital inntjeningsplattform

Finansdepartementet viser til forslag om å utrede en norsk skatt for selskap med digitale inntektsmodeller – en «Google-skatt» og henviser til OECDs arbeid og arbeidsgruppen som behandler skattemessige utfordringer knyttet til den digitale økonomien. I OECD/ G20s arbeid med skattemessige konsekvenser av økt digitalisering vurderes det å gjøre endringer, herunder at det bør lempes på kravet om fysisk tilstedeværelse og at økonomisk tilstedeværelse bør få større betydning. I tillegg til arbeidet med varige løsninger vurderes det også midlertidige løsninger, og i den forbindelse en brutto avgift på omsetning av visse digitale tjenester. I tillegg til dette arbeidet som Norge aktivt deltar i, og hvor forslag til endringer skal legges frem i en endelig rapport i 2020, viser departementet til de varslede reglene om kildeskatt på royalty- og leiebetalinger. Departementet opplyser at de tar sikte på å sende ut et høringsnotat om kildeskatt på renter og royalty i 2018 og fremme lovforslag i 2019. 

Aksjesparekonto

I den gjeldende ordningen er gevinster ved realisasjon av verdipapirer omfattet, men ikke utbytte. Departementet foreslår å utvide ordningen slik at den også gir utsatt beskatning av utbytte.

Departementet foreslår videre at skattytere som har flere aksjesparekontoer, skal kunne overføre verdipapirer mellom egne kontoer uten beskatning. Det foreslås også at verdipapirer på aksjesparekonto skal kunne overføres til den annen ektefelles aksjesparekonto ved skilsmisse, og til arvingers aksjesparekonto i forbindelse med dødsboskifte. 

Pensjonssparing med skattefradrag for selvstendig næringsdrivende

Selvstendig næringsdrivende og ansatte eiere i aksjeselskaper og deltakere i ansvarlige selskaper (ANS, DA, KS mv.) kan spare til pensjon med skattefradrag på individuell basis. Regjeringen mener disse bør ha bedre mulighet til skattefavorisert pensjonssparing, og foreslår å øke grensen for sparebeløp med fradrag fra 6 pst. til 7 pst. av beregnet personinntekt fra næring mellom 1 og 12 G.

Avskrivning av boligeiendom ved profesjonell utleie avvist

Stortinget har anmodet Regjeringen om å vurdere å utvide avskrivningsreglene for næringsutleie til også å omfatte «profesjonell boligutleie», i tillegg til dagens regler som åpner for avskrivninger ved korttidsutleie av for eksempel hoteller, losjihus, asyl- og flyktningmottak mv. Anmodningen blir avvist begrunnet i at å innføre avskrivning på boliger vil ha potensielt betydelige negative virkninger.

Skattefrie satser ved kostdekning på dagsreiser innenlands

Det foreslås å redusere satsene for dekning av kost på dagsreiser (yrkesreiser) innenlands. Dette gjelder altså tilfeller der man pådrar seg merkostnader som følge av at man er borte fra hjemmet.

Satsene gjelder der kostutgiftene ikke dokumenteres. Det presiseres imidlertid at dersom kostutgiftene ved dagsreiser dokumenteres, vil det være adgang for skattefri dekning for et høyere beløp.

For reiser på mellom 6 og 12 timer foreslås satsen redusert fra kr 289 til kr 200, noe som gjør at satsen blir tilsvarende som satsen for skattefri dekning av overtidsmat. Videre foreslås satsen for reiser over 12 timer nedjustert fra kr 537 til kr 400 per døgn.

Reglene vil fremgå av forskrift utarbeidet av Skattedirektoratet.

Samlet, øvre grense for reisefradrag

Skattytere har fradragsrett i alminnelig inntekt for utgifter pådratt på reiser mellom hjem og arbeidssted, samt på besøksreiser til hjemmet, etter skatteloven § 6-44. Det er her en øvre fradragsgrense, og denne er ulik alt ettersom bostedet man reiser hjem til er innenfor eller utenfor EØS. Etter någjeldende regler er den øvre grensen kr 97 000 for de som reiser til et hjem innenfor EØS og kr 92 500 for skattytere som reiser til et hjem utenfor EØS. I begge tilfeller må imidlertid kostnadene overstige et bunnfradrag på kr 22 350. Disse satsene er gjeldende for 2018.

Det foreslås nå å innføre en felles øvre grense i reisefradraget på kr 97 000, som dermed skal gjelde for reiser både innenfor og utenfor EØS. Det vil ikke gis fradrag utover denne grensen. Det foreslås videre et bunnfradrag på kr 22 700. Maksimalt reisefradrag vil etter dette kunne utgjøre kr 74 300.

Endringer i skattereglene for skadeforsikringsforetak og livsforsikrings- og pensjonsforetak

Finansdepartementet foreslår endringer i skattereglene for skadeforsikringsforetak. Gjeldende regler gir fradrag for avsetninger til kostnader som det i noen tilfeller er lav sannsynlighet for at vil påløpe. Departementet foreslår å videreføre forslaget i høringsnotatet om at fradrag for avsetninger til dekning av forsikringsforpliktelser i skadeforsikringsforetak begrenses til visse regnskapsmessige størrelser.

Finansdepartementet foreslår også endringer i skattereglene for livsforsikrings- og pensjonsforetak. Forslaget er ment å fjerne utilsiktede virkninger knyttet til avsetninger til dekning av forsikringsforpliktelser, noe som har ført til betydelige fremførbare underskudd og lite innbetalt skatt fra foretakene. Departementet foreslår å videreføre høringsforslaget om at skattlegging av inntekter og kostnader knyttet til eiendeler i kundeporteføljen (gevinst, tap og utbytte) skal foretas i samsvar med regnskapet. Det innebærer at inntekter og kostnader i kundeporteføljen ikke bare innvinnes og tidfestes i samsvar med regnskapet, men generelt beskattes i samsvar med regnskapet.

Reglene er foreslått å tre i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2018, men det er samtidig gitt en rekke overgangsregler.

Endringer i reglene om lempning av krav

Det er etter gjeldende rett to regelsett om lempning av skattekrav etter skattebetalingsloven: Lempning av hensyn til skyldneren (skattebetalingsloven § 15-1), og lempning av hensyn til det offentlige som kreditor (skattebetalingsloven § 15-2).

Det foreslås at skatte- og avgiftskrav med forfall som ligger mer enn ti år tilbake i tid skal kunne settes ned dersom fortsatt innfordring ikke antas å gi dekning av betydning. Dette blir et nytt andre ledd til § 15-2. Denne tiårsfristen skal beregnes fra forfall for kravet. Forfall knytter seg til forfall av hovedstolen. Tilsvarende som for regelen skattebetalingsloven § 15-2 første ledd er det et vilkår at lempningen ikke må virke støtende eller være egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoralen.

Videre foreslås det en ny bestemmelse i lov om statens innkrevingssentral (SI-loven) § 8 som gir en tilsvarende regel som etter skattebetalingsloven § 15-1 om lempning av hensyn til skyldner. Lempning vil skje etter vilkårene i skattebetalingsloven § 15-1. Det foreslås videre at det SI-loven § 8 endres slik at lempning av hensyn til kreditor skal skje etter vilkårene i skattebetalingsloven § 15-2. Regelendringene er ment som klargjøringer, og skal ikke innebære endringer av gjeldende rett. Det skal derfor gis nærmere regler i forskrift om unntak fra nedsettelsesadgangen for å unngå at hjemlene medfører utvidet adgang til nedsettelse.

For å legge til rette for en mer helhetlig behandling av lempning i Skatteetaten foreslås endringer i skattebetalingsloven (§ 2-2) og ny bestemmelse i SI-loven (§ 1). I skattebetalingsloven foreslås å lovfeste at Skattedirektoratet kan legge innkrevingsoppgaver til Statens innkrevingssentral når slik myndighet er lagt til skattekontoret. Tilsvarende delegeres myndigheten til Skattedirektoratet om å kunne gi samme myndighet til skattekontoret som SI når skattekontoret behandler saker etter SI-loven. Det foreslås også å avvikle ordningen med skatteutvalg som behandler søknad om lempning av skatt.

Det foreslås at endringene trer i kraft 1. juli 2019.

Næringsbeskatning for øvrig

Regjeringen foreslår en ny bestemmelse i skatteloven som regulerer den skattemessige behandlingen av engangseffekten som oppstår for banker mv. som går over til den nye regnskapsstandarden IFRS 9 i 2018. Regjeringen foreslår at implementeringseffekten kan fradras i sin helhet med tidfesting i 2018.

Det foreslås en endring i skatteloven § 6-40 femte ledd, slik at renter på restskatt og endringsvedtak, beregnet etter annet lands lovgivning, likestilles med renter beregnet etter skattebetalingsloven §§ 11-2 og 11-5. Endringen vil føre til at renter knyttet til utenlandsk skatt på lik linje med renter knyttet til norsk skatt ikke vil være fradragsberettiget fra og med inntektsåret 2019.

På bakgrunn av Delingsøkonomiutvalgets anbefaling i NOU 2017: 4 Delingsøkonomien — muligheter og utfordringer, foreslår Finansdepartementet en ny opplysningsplikt for tredjeparter etter skatteforvaltningsloven. Etter forslaget skal den som gjennom en digital formidlingstjeneste har formidlet tjenester eller utleie av kapitalobjekter og tjenester i tilknytning til slik utleie, gi opplysninger til skattemyndighetene om hva formidlingen gjelder og det som er betalt. Det foreslås i første omgang at opplysningsplikten innføres for digitale formidlere av utleie av fast eiendom. I tillegg foreslås det at formidlere av utleie av fast eiendom som benytter andre formidlingskanaler enn digitale formidlingstjenester, skal ha opplysningsplikt. Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft 1. januar 2020.

Les detaljene på statsbudsjettet.no