Regjeringen har i dag lagt frem sitt forslag til statsbudsjett for 2020. Det er ikke større struktur- eller satsendringer, kanskje med unntak av forslaget om å fjerne avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet, den såkalte «350-kronersregelen». Det blir også innført en forenklet registreringsordning for utenlandske tilbydere av varer for under kr. 3 000.

Budsjettet har på skattesiden litt profil for oppstartsbedrifter og for innovasjon ved forslag som skal styrke opsjonsordningen for oppstartsbedrifter og forbedringer og satsøkninger i SkatteFUNN.

Det er denne gangen ikke foreslått endringer i formuesskatten ut over å tette noen tilpasningsmuligheter for verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer, og med uendret bunnfradrag innebærer det i realiteten en liten formueskatteskjerpelse.

I tillegg til det som blir foreslått, omtales at arbeid med større omlegginger bl.a. tar lengre tid enn forutsatt. Dette gjelder bl.a. mulig ny finansskatt og innføring av norsk kildeskatt på renter og royalty til utlandet. Også arbeid med enklere merverdiavgift med mulig innføring av én merverdiavgiftssats skal fortsettes og gi endringer i kommende statsbudsjetter, fremgår det.

Budsjettet er denne gang fremlagt av firepartiregjeringen, og forventes derfor med større sikkerhet å gå gjennom uten større endringer.

Vi omtaler de viktigste endringene for skatt og avgift:

Personskatt

Regjeringen foreslår ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt i 2020.

For trinnskatt foreslår regjeringen for 2020 å holde satsene i alle trinn uendret, det vil si på 1,9 pst. i trinn 1, 4,2 pst. i trinn 2, 13,2 pst. i trinn 3 (11,2 pst. i tiltakssonen i Troms og Finnmark fylke) og 16,2 pst. i trinn 4. Innslagspunktene foreslås justert med forventet lønnsvekst, til 180 800 kroner i trinn 1, 254 500 kroner i trinn 2, 639 750 kroner i trinn 3 og 999 550 kroner i trinn 4.

Regjeringen foreslår å øke maksimalt minstefradrag i lønn og trygd med anslått lønnsvekst, til 104 450 kroner. Regjeringen foreslår å øke maksimalt minstefradrag i pensjonsinntekt med veksten i ordinær alderspensjon til 87 450 kroner.

Regjeringen foreslår å lønnsjustere personfradraget samtidig som personfradraget reduseres som ledd i omleggingen av finansieringen av NRK. Personfradraget reduseres mindre enn det som er nødvendig for at omleggingen skal være provenynøytral. Personfradraget i 2020 foreslås satt til 51 300 kroner.

Bunnbeløpet i reisefradraget foreslås økt med anslått prisvekst fra 22 700 kroner til 23 100 kroner.

For skattefradraget for pensjonsinntekt foreslås det maksimale fradragsbeløpet økt til 32 330 kroner. I tillegg foreslås det at nedtrappingen av fradraget i trinn 1 økes fra 15,3 til 16,7 pst.

Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap

I forbindelse med statsbudsjettet for 2018 vedtok Stortinget en ordning for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold for små oppstartsselskap. Med små oppstartselskap menes selskap med inntil ti ansatte, omsetning og balansesum inntil kr 16 000 000 og som er seks år eller yngre. Reglene har en beløpsbegrensning som opsjonsfordelen kan utgjøre på kr 500 000.

Det foreslås nå at ordningen utvides noe ved at definisjonen av små oppstartselskap utvides til å omfatte selskaper med inntil tolv ansatte i stedet for ti. Videre foreslås det at den maksimale opsjonsfordelen økes til kr 1 000 000.

Det fremgår videre av proposisjonen at Finansdepartementet vil sende et forslag på høring om en rapporteringsplikt for arbeidsgiverne som benytter seg av ordningen. Dette for å kartlegge bruken og provenyeffekter av ordningen.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft «fra den tid Kongen bestemmer».

Arbeidsgivers dekning av pendleres besøksreiser med fly innenfor EØS

I statsbudsjettet for 2019 ble det innført en øvre beløpsgrense på kr 97 000 på fradrag for utgifter pådratt på reiser mellom hjem og arbeidssted, samt på besøksreiser til hjemmet, etter skatteloven § 6-44. Dekning av slike kostnader utover kr 97 000 innebærer skatteplikt og arbeidsgiveravgiftsplikt.

Det foreslås nå at den øvre beløpsgrensen på 97 000 kroner ikke skal gjelde ved arbeidsgivers dekning av dokumenterte utgifter til besøksreiser med rutegående fly innenfor EØS. Dette er begrenset til å gjelde tilfellene der den ansatte som pendler enten mottar flybillettene direkte fra arbeidsgiver eller tilfeller den ansatte som pendler får refundert sine utgifter til flybillett mot dokumentasjon.

Det er verdt å merke seg at disse tilfellene dermed behandles ulikt fra der den ansatte som pendler selv krever fradrag for kostnader til besøksreiser hjem. Her vil begrensningen fortsatt gjelde.

Det foreslås at endringene trer i kraft fra og med inntektsåret 2019.

Skatteplikt og fradragsrett for underholdsbidrag mv.

Det foreslås at skatteplikt og fradragsrett for regelmessig personlig understøttelse, blant annet underholdningsbidrag fjernes.

Aksjesparekonto

Fra 2019 omfatter ordningen med aksjesparekonto også skatt på aksjeutbytte. Etter likebehandlingsreglene i EØS-avtalen må utenlandske aksjonærer bosatt i EØS så vel som norske aksjonærer i norske selskap likestilles.

For å sikre oppfyllelsen av trekk av kildeskatt og innberetning av forskuddstrekk foreslås nå at tilbyder av aksjesparekonto pålegges å trekke kildeskatt ved utlendingers uttak fra aksjesparekonto. Videre skal reglene om melding om foretatt skattetrekk, og reglene om adgangen til å endre fastsatt kildeskatt, også skal gjelde for tilbydere av aksjesparekonto.

Formuesskatt – fjerning av tilpasningsmuligheter ved nystiftelse, fisjon, fusjon mv.

Etter dagens regler fastsettes formuesskattegrunnlaget for nystiftede selskaper til summen av aksjekapital og overkurs ved utgangen av stiftelsesåret, også for selskaper stiftet ved fisjon, fusjon mv. Dette har gitt tilpasningsmuligheter fordi man ved videreføring av regnskapsmessig aksjekapital og overkurs i fisjoner, fusjoner mv. har fått et langt lavere formuesskattegrunnlag enn de underliggende skattemessige formuesverdier man ellers benytter. Særregelen om formuesskattegrunnlaget for nystiftede selskaper foreslås derfor opphevet, og disse skal da fastsettes basert på de underliggende skattemessige verdier ved utgangen av inntektsåret. Det foreslås å gjelde med virkning fra formuesverdsettelsen per 1.1.2020, og innebærer at også allerede foretatte nystiftelser i løpet av 2019, inkl. fusjoner, fisjoner mv., vil bli omfattet av de nye reglene.

I tillegg har formuesskattegrunnlaget ved fusjon av søsterselskaper og ved omvendt mor/datter-fusjon kunne bli redusert, fordi det ikke skjer en kapitalendring og formuesskattetidspunktet for aksjene derfor ikke skal flyttes ett år frem. Disse tilfellene blir nå særregulert slik at også disse skal benytte formuesskatteverdiene ved utgangen av det inntektsåret slike fusjoner er gjennomført, selv om det ikke er skjedd en kapitalforhøyelse. Reglene trer i kraft for formuesverdsettelsen per 1.1.2020.

Formuesskatt –100 % verdi av næringseiendom i AS ved bruk av sikkerhetsventilen

Det er i dag 25 % rabatt på formuesverdien av ikke børsnoterte aksjer. Næringseiendom fastsettes i utgangspunktet etter sjablongmetode, og vil når de eies av ikke børsnoterte selskaper, indirekte få denne 25 % formuesskatterabatten. Skattyter kan kreve at verdien, i stedet for å fastsettes etter sjablong, som en sikkerhetsventil kreve fastsettelse etter taksert omsetningsverdi. Etter gjeldende regler skal den da fastsettes til 90 % av takstverdien, noe som med aksjerabatten på 25 % gjennom ikke børsnotert selskap, vil gi dobbel rabatt. For at det ikke skal oppnås både rabatt og 90 % reduksjon ved bruk av sikkerhetsventilen, foreslås at næringseiendom verdsatt til takst heretter medregnes med 100 % av den fastsatte verdien.

Maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig

Fra 2020 reduseres maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 7 til 5 promille. Fra 2021 Regjeringen ta sikte på å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 5 promille til 4 promille. Dette vil komme som del av et større forslag i kommuneproposisjonen for 2021.

Eiendomsskatt ved kommunesammenslåing

Harmonisering av satser, utskrivingsalternativ og bunnfradrag

I forbindelse med kommunesammenslåinger foreslår Regjeringen en overgangsperiode på tre år for å gi den nye kommunen mulighet til å justere eiendomsskatten. I løpet av treårsperioden kan kommunen øke eiendomsskattesatsene med inntil 1 promilleenhet på bolig- og fritidseiendom, og 2 promilleenheter på næringseiendom per år. For å oppnå harmoniserte satser kan kommunen om ønskelig også redusere satsene.

Kommunen vil være forpliktet til å foreta en jevn opptrapping, og kommunen må ha harmoniserte satser før den kan foreta ytterligere økninger etter eiendomsskattelovens ordinære regler.

Utskrivingsalternativ og bunnfradrag i kommunen skal være harmonisert allerede første året av overgangsperioden.

Oppstart av overgangsperiode

Kommunen kan velge når overgangsperioden skal starte: Enten det første eller det andre året etter sammenslåingen. For sammenslåinger som trer i kraft 1. januar 2020, kan kommunen velge om oppstarten av overgangsordningen trer i kraft i 2020 eller 2021. Dette innebærer at kommunen vil kunne ha ulike satser i ulike deler av kommunen for samme type eiendom.

Taksering

I forbindelse med kommunesammenslåingen vil kommunene gis adgang til å foreta en retaksering av eiendommer, helt eller delvis, for å oppnå et enhetlig skattegrunnlag. Det foreslås imidlertid at kommuner som har takster ved sammenslåingen kan vente til utløpet av overgangsperioden med å samordne takstene.

For boligeiendommer som ikke er taksert, kan en kommune underveis i overgangsperioden bruke Skatteetatens formuesgrunnlag selv om øvrige kommuner som inngår i sammenslåingen har taksert boliger lokalt. Ved utløpet av overgangsperioden skal alle takseringene være basert på tilsvarende prinsipper.

Frist for utskriving av eiendomsskatt

I overgangsperioden er fristen for å utskrive eiendomsskatt 30 juni regnet fra det året overgangsperioden påbegynnes.

Ikrafttredelse

Det foreslås at endringene trer i kraft straks, med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2020.

Endringer i SkatteFUNN-ordningen

Det foreslås å øke den maksimale timesatsen for egenutført FoU fra 600 til 700 kroner og at denne også skal gjelde ved innkjøpt FoU fra nærstående. Det foreslås at fradragsgrunnlaget for både egenutført og innkjøpt FoU settes til maksimalt 25 mill. kroner per skattepliktig og at fradragsprosenten settes til 19 pst. for alle bedrifter uavhengig av størrelse. Det vil da ikke lenger være nødvendig å vurdere selskapets størrelse for å bestemme fradragssatsen.

Det foreslås også endringer for å forebygge misbruk av ordningen, blant annet at fradragsretten begrenses til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS og fra andre land som Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med. Departementet vil i Finansdepartementets forskrift til skatteloven også fastsette at Skattefunnselskapet må kunne legge frem prosjektregnskap fra nærstående underleverandør for å ha rett til SkatteFUNN-fradrag, samt forskriftsfeste krav til signatur på timelister fra både FOU-ansatte og prosjektansvarlig.

Justering i rentebegrensningsreglene

Det foreslås enkelte justeringer og presiseringer av gjeldende rentebegrensningsregler. For det første at «selskap mv. i konsern» skal omfatte selskap mv. som i regnskapsåret før inntektsåret «kunne» ha vært konsolidert linje for linje i utgående balanse i et konsernregnskap dersom International Financial Reporting Standards (IFRS) hadde vært anvendt. For det andre foreslås at selskap mv. i konsern som er overtakende selskap i en fusjon i inntektsåret, ikke kan benytte unntaksregelen på selskapsnivå. Videre foreslås også å presisere at EBITDA-regelen mellom nærstående gjelder for selskap mv. i konsern som er unntatt fra rentebegrensning på grunn av terskelbeløpet på 25 mill. kroner. Forslagene er i det vesentlige i tråd med det som har vært på høring.

Skattemessige konsekvenser av ny regnskapsstandard for unoterte banker og finansforetak

Departementet foreslår at skattelovens § 14-5 fjerde ledd bokstav h utvides til også å omfatte unoterte banker og finansforetak.  Endringen medfører at de unoterte bank og finansforetakene får de samme skattemessige overgangsreglene som de noterte fikk når de gikk over til nye regler for nedskrivning av tap på utlån i henhold til IFRS 9 i 2018.  Dette innebærer at de unoterte bank og finansforetakene vil få skattemessig fradrag, eventuelt inntekt, for implementeringseffekten (differansen ved overgangen) som oppstår ved overgangen til anvendelse av den internasjonale regnskapsstandarden IFRS 9 finansielle instrumenter.

Endringen forslås å tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2020.

Merverdiavgift

Regjeringen foreslår ingen endringer i dagens merverdiavgiftssatser som videreføres for 2020 med alminnelig sats på 25 %, 15 % for næringsmidler og lav sats med 12 % på blant annet hotellovernatting og deler av kultursektoren.

Fjerning av 350-kroners grensen for momsfritak ved innførsel av varer fra utlandet  

Dagens fritak for mva. ved innførsel av varer under kr. 350 fjernes og erstattes av en forenklet registreringsordning, og plikt til å beregne merverdiavgift (VOSC – VAT on small consignments), for utenlandske tilbydere av varer med verdi opp til kr. 3 000. Samtidig økes fritaket for toll til samme verdi, i praksis vil det gjelde innførsel av klær og tekstiler. Det innebærer at merverdiavgiftsbelastningen vil bli lik, mens utenlandske tilbydere vil slippe å beregne toll ved innførselen. 

Ordningen vil typisk gjelde for tilbydere etablert i utlandet, som selger varer via Internett, app´er e.l. og hvor varen sendes til privatpersoner i Norge. VOSC skal ikke omfatte næringsmidler, alkoholholdige drikkevarer, tobakksvarer eller restriksjonsbelagte varer.  Tilbydere skal først registreres når omsetningen til sammen har oversteget kr. 50 000 over en periode på tolv måneder, dvs den samme registeringsgrensen som gjelder for norske virksomheter. Det skal i den sammenheng tas med eventuell annen omsetning som den utenlandske tilbyderen har i Norge, herunder salg av elektroniske tjenester til forbrukere som faller inn under VOES-ordningen (VAT on electronic services).

Den forenklede ordningen er i utgangspunktet heller ikke ment å gjelde for leveranser til næringsdrivende og offentlige virksomheter i Norge. For tilbyderen kan det imidlertid være vanskelig å fastslå med sikkerhet om mottaker er en privatperson eller ikke.  Regjeringen vil derfor etablere en forskriftshjemmel som skal regulere når tilbyder kan legge til grunn at mottaker ikke er næringsdrivende eller offentlig virksomhet.  Ifølge forslaget vil denne ikke sikkert kunne utelukke at også næringsdrivende og offentlige virksomheter faktisk foretar kjøp under VOSC-ordningen.

Potensiell mva-kostnad for norske kjøpere

Tilbydere etablert i utlandet vil, under den foreslåtte VOSC-ordningen, ikke ha plikt til å utstede salgsdokumentasjon som oppfyller bokføringsreglenes krav. Næringsdrivende eller offentlige virksomheter som kjøper varer fra slike tilbydere, vil derfor ikke motta nødvendig dokumentasjon som gir rett til fradrag eller kompensasjon for den merverdiavgiften som tilbyderen krever inn og betaler til den norske stat. Med mindre leverandøren er registreringspliktig for salget i Norge etter de ordinære reglene for avgiftspliktig innenlands omsetning, bør derfor norske næringsdrivende og offentlige virksomheter selv besørge innførselen ved kjøp av slike varer, for derigjennom å sikre seg fradrag for innførselsmerverdiavgiften.

 Reglene er foreslått å tre i kraft fra 1. april 2020.

Elektronisk levering av skattemeldinger – SAF-T format

Med hjemmel i skatteforvaltningsloven § 8-15 første ledd kan departementet blant annet gi forskrift om leveringsmåte for bestemte skattemeldinger.

Departementet ønsker å endre bestemmelsen slik at det blir klargjort at bestemmelsen også gir adgang til å fastsette forskrift om «hvordan opplysningene skal gis». Dette vil tydeliggjøre at forskriftshjemmelen både skal dekke leveringsmåte og formatet for selve innleveringen. Formatet som skal benyttes skal være SAF-T (Standard Audit File-Tax).

Endringen forslås å tre i kraft straks.

Omtale av finansskatt - utsettelse for regler om kildeskatt og royalty

Finansskatten opprettholdes i utgangspunktet uendret. Arbeidet med å erstatte dagens finansskatt med en mer treffsikker skatt/avgift i forhold til intensjonen, vil bli avventet til en utredning som nærmere avklarer hvordan skatteplikt for offentlige virksomheter med EØS-rettslig økonomisk aktivitet skal gjennomføres. Dagens skattefrihet for slik virksomhet er i en egen utredning ansett som ulovlig statsstøtte, og må derfor endres.

Arbeidet med den annonserte utredning om innføring av hjemmel for norsk skattlegging av renter og royalty har tatt lengre tid enn ventet, og det tas nå sikte på å sende ut et høringsnotat om kildeskatt på renter og royalty i 2019 og å fremme et lovforslag i 2020.

Lovarbeid om lovfesting av den ulovfestede omgåelsesregelen – ikke omtalt

Det pågående lovarbeidet med sikte på å lovfeste den ulovfestede omgåelsesreglen («gjennomskjæring») omtales ikke nærmere nå ved statsbudsjettet. Lovarbeidet med dette bygger på Prof. Dr. jur. Fredrik Zimmers utredning og departementets senere lovarbeid inkl. høring. Status i dette lovarbeidet er imidlertid ikke omtalt ved statsbudsjettet, men er av departementets tidligere foreslått å skulle gjelde fra 1. januar 2020. Det antas at dette da tas separat senere denne høsten, hvis forslaget opprettholdes i den form det har hatt.

Britisk uttreden av EU (brexit)

Dersom Storbritannia trer ut av EU før 31. desember uten en utmeldingsavtale, vil Finansdepartementet vurdere å innføre en ensidig overgangsperiode ut 2019. En slik overgangsperiode vil innebære at nær alle skatteregler med EØS-kriterier får tilsvarende anvendelse overfor Storbritannia ut året. På denne måten kan man anvende samme skatteregler for hele inntektsåret, det vil si også for den korte perioden av inntektsåret 2019 hvor Storbritannia er et tredjeland. En effekt av dette vil være at skattyter slipper å dele opp inntektsåret i to deler ved skattefastsettelsen.

I noen få tilfeller vil EØS-skatteregler kunne være til ugunst for skattyter under gitte faktiske forhold. Det er hittil identifisert ett slikt tilfelle, nærmere bestemt ved selskapers realisasjon av visse aksjer med tap innenfor fritaksmetoden. En eventuell overgangsperiode ut 2019 vil også gjelde i slike tilfeller, slik at det ikke gis fradrag for tap selv om Storbritannia på realisasjonstidspunktet er utenfor EU.

Det må gjøres unntak fra en overgangsperiode ut 2019 for skatteregler der Norge er EØS-rettslig forpliktet til ikke å behandle tredjestater på samme måte som en EØS-stat. Etter rederiskatteordningen, som er godkjent av ESA i samsvar med statsstøtteretningslinjene for sjøtransport, gjelder visse krav til andel EØS-registrert tonnasje. Britiskregistrerte skip vil ikke lenger anses som EØS-registrert tonnasje etter at Storbritannia har trådt ut uten utmeldingsavtale. Selskaper som er hjemmehørende i Storbritannia og driver rederivirksomhet i Norge gjennom filial, vil da ikke lenger kvalifisere for ordningen. På dette punktet vil altså den skattemessige virkningen være umiddelbar hvis Storbritannia går ut av EU uten en utmeldingsavtale.

Norge har en ordinær bilateral skatteavtale med Storbritannia. Denne avtalen påvirkes ikke av brexit.

 

Med mindre det står annet under det enkelte avsnitt nedenfor, er endringene foreslått å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.

Les detaljene her: statsbudsjettet.no