RSM har som revisor og rådgiver for Subaru Norge AS fulgt saken om skattemessig behandling av forhandlerleasede biler i datterselskapet AI Lease AS tett. Den 29. november 2017 avsa Høyesterett sin dom, hvor staten v/Skatt øst sin anke på dommen fra Borgarting Lagmannsrett ble forkastet. Dommen var enstemmig; 5-0 til Subaru! Resultatet har stor betydning for bilbransjen, som med riktig utformede avtaler og etterlevelsen av disse kan unngå å legge om en allerede etablert praksis.
 

Nærmere om saken

AI Lease AS er et heleid datterselskap av Subaru Norge AS, som importerer Subaru til Norge. AI Lease AS kjøper biler fra morselskapet og leaser dem ut. Leasing skjer til Subaruforhandlere, Subaru Norge AS, og andre personer med tilknytning til morselskapet. Forhandlerleasede biler benyttes som demonstrasjonsbiler, firmabiler og låne- og utleiebiler, og det var disse forhandlerleasede bilene saken gjaldt.

Skatt øst har hevdet at AI Lease AS ikke var skattemessig eier av de forhandlerleasede bilene, og selskapet har derfor ikke hatt rett til avskrivninger på disse bilene i  2009 og 2010, dvs. de to årene saken konkret gjelder. Når det gjelder merverdiavgift, la skatteklagenemnda tidlig til grunn at AI Lease AS var å anse som eier av bilene.

Høyesterett var, i likhet med lagmannsretten, ikke enig med Skatt øst. Høyesterett klargjorde at den privatrettslige klassifiseringen,  basert på partenes avtalte forhold, er det klare utgangspunktet også skattemessig. AI Lease AS ble ansett som skattemessig eier hovedsakelig fordi det var dette selskapet som var fastsatt som eier og utleier i avtaleverket, bilene var omfattet av AI Lease AS’ sitt flåtepant til banken, samt at selskapet også hadde øvrig eiermessig råderett til bilene. Dette gjaldt selv om leasingkontraktene var på ett år, og det var fastsatt en utkjøpspris etter ett år lik forhandlerpris med fradrag for avskrivninger i perioden, samt bonus. Bilene ble også normalt kjøpt ut av forhandlerne lenge før 12 måneder var gått, til utkjøpsprisen justert for kortere avskrivningstid. Forhandlerne hadde etter avtalene ingen plikt til å kjøpe bilene. Noen få ganger ble også biler levert tilbake til AI Lease AS (forhandlerkonkurs ol.). AI Lease AS hadde i tillegg en gjenkjøpsgaranti mot Subaru Norge AS på 65 % restverdi etter tre år, men heller ikke det fratok AI Lease AS det skattemessige eierskapet.

Vesentlig for vurderingen til Høyesterett synes å ha vært at den restverdisikring som AI Lease AS hadde gjennom avtaleverket, ikke fratok selskapet risikoen for alminnelig slitasje og elde, men kun for mer ekstraordinære hendelser. Ettårskontrakten med forhandlerne sikret selskapet bare for 6 % av verdireduksjonen på bilene, og restverdikontrakten mot Subaru Norge AS på 65 % på tre år gav også selskapet en alminnelig verdifallsrisiko. At restverdileasing sikrer mot ekstraordinære markedsforhold, fratar ikke den privatrettslige eieren det skattemessige eierskapet, så lenge gjenkjøpsverdien ikke går ut over markedsmessig restverdi. Høyesterett viste til Finansdepartementets tidligere uttalelse av 31. oktober 2005 på dette punkt.

Ett særlig forhold å merke seg, er at skattemyndighetenes omskrivning av Lignings-ABC (nå Skatte-ABC) tilpasset den forståelse Skatt øst fremholdt i saken, ble sett fullstendig bort fra av Høyesterett. Dette gjaldt uttalelse i ABC’en om at dersom det av andre grunner enn det som var avtalt, er altoverveiende sannsynlig at leietaker vil komme til å innløse gjenstanden, så skal forholdet ansees som avdragsbetaling der forhandleren og ikke AI Lease AS skal ansees som eier. En slik norm fant ikke Høyesterett grunnlag for noe annet sted enn i ABC’en.

 

Konsekvenser av dommen

Høyesterett åpner for fortsatt bruk av en praksis som vi oppfatter allerede er vanlig i bilbransjen. Dette innebærer at Subaru Norge AS og andre norske bilimportører vil kunne tilby nyere bruktbiler, et marked med stor etterspørsel. Tilsvarende vil bilforhandlere kunne lease inn demonstrasjonsbiler, utleiebiler og firmabiler, uten å binde for mye kapital.  

Leasingselskaper må i imidlertid passe på å ha avtaleverket på plass, samt etterleve dette. Hvordan avtaleverket er utformet og praktiseres hos de enkelte bilforhandlerne kan variere. Resultatet i saken som har vært oppe i Høyesterett kunne stilt seg annerledes med hensyn til eierkravet, dersom avtalene inngått med forhandlere hadde vært utformet og etterlevd på en annen måte.

Les dommen i sin helhet her, og ta gjerne kontakt med oss om det er spørsmål i tilknytning til denne.