Linkedin
Facebook
Email
more
Selskaper betaler ikke formuesskatt, men de private eierne på toppen betaler formuesskatt basert på selskapsverdiene. Utgangspunktet er at det er selskapsverdiene per 1. januar i inntektsåret som legges til grunn ved beregning av formuesskatten. Dersom selskapet har foretatt kapitalendringer i løpet av året skal imidlertid verdsettelsestidspunktet flyttes til 31. desember i inntektsåret. Slik flytting av verdsettelsestidspunktet vil være en fordel der verdiene har blitt redusert ila året.
Mange kan også spare penger ved å optimalisere selskapsstrukturen, slik at selskapet ikke blir verdsatt høyere enn nødvendig. Eksempelvis vil man ikke få utnyttet en negativ formuesverdi i et aksjeselskap, ettersom aksjer ikke kan verdsettes lavere enn til null. I mange tilfeller kan man avhjelpe dette ved å konvertere gjeld til egenkapital, endre finansieringen i selskapet, eller flytte formuesverdier inn i selskapet, for eksempel ved å fusjonere med et selskap med positiv formuesverdi. I deltakerlignede selskaper vil man derimot få utnyttet en negativ formuesverdi uten slike endringer.
Det kan også ligge en rekke muligheter for å redusere formuesverdien i selve verdsettelsen av formuesgoder i konsernet. Et godt eksempel er næringseiendom, som verdsettes basert på sjablongregler om kapitalisering av leieinntekter. Det er viktig å vite hva som skal inngå i leieinntektene, og hva som kan holdes utenfor. Felleskostnader skal naturlig nok ikke inngå i leieinntektene. Derimot kan det argumenteres for at manglende merverdiavgiftskompensasjon som skyldes MVA-unntatte leietakere, eller andre kostnadselementer som gjør at leien kommer over et normalnivå, skal inngå i leieinntekten. For eiendom som står på festet grunn, bør festeavgiften kunne trekkes fra den leieinntekten som skal kapitaliseres til eiendommens formuesverdi.
