Usikkerhet rundt CSRD: Mulig omkamp om EUs regelverk innen bærekraft

Direktivet om bærekraftsrapportering for selskaper (CSRD) er en sentral del av EUs ‘Green Deal’, og etablerer felles, lovpålagte og svært omfattende standarder for bærekraftsrapportering - for omtrent 50.000 europeiske bedrifter. Samtidig som de første lovpålagte rapportene under CSRD nå publiseres, står selskapene overfor en dobbel utfordring: å tilpasse seg og etterleve de nye reglene, samtidig som de må håndtere usikkerheter forårsaket av en massiv politisk omkamp om reglene som har boblet opp gjennom EUs bredere agenda for forenkling og konsolidering av ulike regelverk.

EU-kommisjonen kunngjorde i november 2024 planer for å konsolidere overlappende ESG-rammeverk, i tråd med målene i Budapest-erklæringen. Det ble her signalisert et skifte mot forenkling uten å kompromittere vesentlige forpliktelser. I etterkant har både Tyskland og Frankrike lagt betydelig press på EU-kommisjonen for å ikke bare forenkle og konsolidere regelverkene – men for å også gjøre mer omfattende endringer i CSRD.

Usikkerheten som er skapt gjennom denne politiske omkampen, forsterkes av den ulike nasjonale oppfølgingen av CSRD blant medlemsstatene. Til tross for fristen i juli 2024 for nasjonal implementering, er status følgende:

Fullt godkjente implementeringer: Kun 15 land, inkludert Frankrike, Danmark og Italia (og Norge), hadde fullt integrert direktivet i nasjonal lovgivning innen oktober 2024.
Pågående prosesser: 9 land, som Nederland og Tyskland, er i gang med å endre sin nasjonale lovgivning.
Minimal fremgang: Spania har holdt konsultasjoner, men fem land (Østerrike, Hellas, Island, Portugal og Malta) har ikke gjort nevneverdige fremskritt.

I Tyskland er implementeringen av CSRD forsinket på grunn av en politisk fastlåst situasjon etter valget i høst, hvor høyreekstreme elementer i parlamentet skaper svært usikkert styringsflertall. Dette skaper juridisk usikkerhet for selskaper, og forsinkelsen forventes å påvirke den første bølgen av selskaper (store, børsnoterte enheter og offentlige interesseorganisasjoner) mest, på grunn av deres tidligere frister.

Mens CSRD har som mål å harmonisere rapporteringskrav, innebærer den ulike graden av nasjonal implementering at det oppstår svært ulik praksis når det gjelder etterlevelse og selskapenes faktiske rapportering og prosesser.

Avvikende tilnærminger i nasjonal lovgivning

Blant landene som har implementert CSRD, har flere innført avvik som går lengre enn direktivets egentlige krav:

Danmark utvidet rapporteringsomfanget til å inkludere danske kommersielle stiftelser og ansvarlige selskaper.
Finland dekker kooperativer og pålegger ytterligere digitale rapporteringsforpliktelser, som krever at bærekrafts- og finansielle rapporter skal være fritt tilgjengelige online.
Romania senket størrelsegrensene for rapportering, noe som medfører at et bredere spekter av enheter omfattes av direktivets krav.

I motsatt retning har land som Irland valgt å gi nasjonale selskaper mer fleksibilitet, og rom for unntak fra de egentlige reglene. Dette inkluderer bestemmelser som lar kommersielt sensitiv informasjon holdes unna under visse betingelser, samt muligheten for bærekraftsbekreftelser fra revisorer som ikke er de samme som reviderer de finansielle opplysningene. Disse variasjonene fremhever en kjernekonflikt i CSRDs implementering: mens direktivet søker å skape et enhetlig rammeverk, introduserer nasjonale tilpasninger kompleksiteter som undergraver dets harmoniseringsmål. For bedrifter betyr dette at de må navigere i et lappeteppe av krav, selv innenfor et angivelig harmonisert system. Det er imidlertid verdt å merke seg at de fleste medlemsstater stort sett følger direktivet som skrevet. I tillegg involverer de fleste avvik relativt små tillegg heller enn betydelige endringer, ettersom kjernekravene er fast etablert av direktivet og ikke kan endres gjennom nasjonal implementering.

Det politiske spillet: forenkling eller revidering?

Midt i utfordringene med nasjonal implementering har EU-kommisjonen igangsatt en prosess for forenkling av CSRD og EU-taksonomien som kan skape betydelige problemer for norsk næringsliv.

I november 2024 presenterte kommisjonspresident Ursula von der Leyen planer om å konsolidere overlappende bærekraftsreguleringer - inkludert CSRD, EU Taxonomy og Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD) - til en enkelt "omnibusregulering." Dette initiativet, forankret i Budapest-erklæringen, hadde opprinnelig som mål å redusere administrative byrder samtidig som høye standarder opprettholdes.

Den opprinnelige erklæringen skisserte tre hovedmål:

Redusere rapporteringskravene med minst 25 % innen midten av 2025.
Implementere konkurransevurderinger for fremtidig lovgivning.
Konsolidere eksisterende rammeverk for å eliminere redundanser og overlapp.

Von der Leyen understreket at konsolidering ikke vil svekke de vesentlige forpliktelsene til ESG-rapportering. Selskaper må fortsatt gi detaljerte opplysninger om bærekraftsprestasjoner, tilpasning til EUs taksonomimål og aktsomhetsinnsats. Fokus er på å strømlinje prosesser snarere enn å senke standarder.

Men kunngjøringen fra EU-kommisjonen har skapt en bølge av politisk mobilisering, særlig fra tysk side, som fortoner seg mer som en grunnleggende omkamp om reglene. Gjennom hele vinteren 2024/25 har presset økt for at man skal få endre både innholdet i direktivet og tidsrammene som er satt for implementering. For land som Norge, hvor man så langt har fulgt tidslinjen som er satt av EU, vil slike omfattende endringer nå skape en krevende situasjon både for politiske myndigheter og for de rapporteringspliktige selskapene.

Komplisert vei videre

Kommisjonens planer for konsolidering kan på lang sikt skape større klarhet og mer effektive og overkommelige prosesser for norske bedrifter. På kort sikt er dette først og fremst kompliserende og potensielt fordyrende for næringslivet. Det vil i noen tid framover være usikkerhet knyttet til flere forhold i det regulatoriske landskapet særlig når det gjelder tidslinjer og frister. De lovpålagte rapporteringsforpliktelsene er allerede gjeldende for over 100 norske selskaper, og i 2025 må over 1000 andre selskaper prioritere forberedelser og tiltak for etterlevelse samtidig som de hele veien må være tilpasningsdyktige til potensielle endringer i kravene.

RSM er en ledende aktør innen bærekraftsrådgivning for kjernen av norsk næringsliv. Vi tilbyr innsikt, analyse og praktisk bistand basert på inngående kunnskap om bransjeutviklinger og regelverk. Ta gjerne kontakt med våre rådgivere hvis du vil vite mer.