Podcast: Hvordan skal næringslivet forholde seg til CSRD etter Omnibus?

For å gi næringslivet et bedre perspektiv på de siste endringene i CSRD, inviterte Wiersholm og RSM Stortingsrepresentant Nikolai Astrup til en utvidet podcast-episode om ESG. Sammen gir vi en grundig gjennomgang av hva som har skjedd, hvorfor endringene har kommet, og hva dette betyr for fremtidig rapportering og grønn omstilling.

Mens mange eksperter uttrykker bekymring over EU-endringene, og frykter at den grønne omstillingen vil miste både framdrift og fokus, har Nikolai Astrup en mer positiv vurdering av endringene.

Vi håper at du får en bedre forståelse av situasjonen etter å ha hørt denne episoden, hvor Wiersholms juridiske ESG-ekspert, RSMs ekspert på grønn omstilling og Astrup - med hans politiske erfaring og innsikt - deler sine perspektiver og erfaringer.

Lytt til podcasten, og bli litt klokere på hva Omnibus-forslaget betyr for deg og ditt selskap!

Omnibus

EU-kommisjonen lanserte nylig et forslag om betydelige endringer i bærekraftsdirektivet CSRD. Dette kan føre til at flere hundre norske selskaper slipper unna den lovpålagte ESG-rapporteringen. Forslaget har skapt en utfordrende situasjon for næringslivet, og det er fortsatt mange spørsmål som gjenstår.

De mest vesentlige endringene i Omnibus-forslaget er følgende:

Omfang: Forslaget anbefaler at rapporteringskravene kun skal omfatte selskaper med flere enn 1000 ansatte og enten en omsetning over 50 millioner euro eller en balanse over 25 millioner euro. Dette forventes å redusere antall selskaper som må rapportere innenfor omfanget med 80 %. Tydeligere rapporteringsstandarder for frivillig rapportering vil bli utviklet for de selskapene som ikke lenger er omfattet av CSRD.

Taksonomien: Også taksonomien kan nå bli obligatorisk kun for selskapene med mer enn 1000 ansatte. Forslaget innebærer i tillegg at taksonomirapportering gjøres frivillig for selskaper som har en netto omsetning under 450 millioner euro.

Tidslinje: Det foreslås en toårig utsettelse av rapporteringsplikten for selskaper som ikke allerede er omfattet for regnskapsåret 2024. Dette betyr at andre og tredje pulje av selskaper får lengre tid på seg for klargjøring. Dette forslaget er trolig fremmet fordi EU-kommisjonen forventer at det vil ta lang tid å få de øvrige endringene vedtatt, og at en utsettelse dermed vil skape rom og ro for de politiske forhandlingene.

Dersom Omnibus-forslaget vedtas i sin nåværende form, vil det innebære at rundt 900 norske selskaper, som er godt i gang med klargjøringen av CSRD-rapportering, fristilles fra alle rapporteringskrav under CSRD.

Forslaget skal nå behandles i Europaparlamentet og Ministerrådet, som begge må enes om de endelige endringene. Dette kan i verste fall føre til flere måneder med forhandlinger, tautrekking og politisk spill – noe som skaper ytterligere usikkerhet for selskapene. Den pågående politiske prosessen kan føre til endringer i hvilke lover og krav som til slutt blir gjeldene for rapportering, noe som gjør det vanskelig for næringslivet å forberede seg på det endelige regelverket.

Hvordan bør næringslivet forholde seg til CSRD etter Omnibus? Les våre råd til veien videre:

Selv om det kan bli endringer i rapporteringskravene, forsvinner ikke interessen fra investorer og kunder. Selskapets strategier for å tilpasse seg bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter bør fortsatt tydeliggjøres.
Dobbel vesentlighetsanalyser, klimarisikoanalyser og naturrisikoanalyser gir verdifull og for noen også helt avgjørende innsikt for arbeidet med forretningsutvikling og omstilling. Alle slik prosesser som allerede er igangsatt bør fullføres slik for å sikre avkastning på investeringene som er gjort.
Hold fokuset på interessentene dine og hva som er viktig for dem. For mange selskaper vil det foreligge krav og forventninger om bærekraftsrapportering, uavhengig av CSRD-kravene.
Klimaregnskap er en viktig del av selskapers styringsinformasjon uansett hvilke lovpålagte rapporteringskrav man møter; få oversikt over nøkkeltall og utslipp, vis at dere tar ansvar og vurder mulighetene for utslippskutt.
Utforsk gjerne rammeverket Voluntary Standards for SMEs (VSME). Vi forventer at dette inntil videre vil bli det foretrukne rammeverket for selskaper som ønsker å gjennomføre frivillig ESG-rapportering.
Avvent store investeringer i rapportering og unngå merarbeid i prosesser som dere ikke opplever at gir noen merverdi utover etterlevelse av lovkrav.
Alle bør sørge for å ha en plan i bakhånd som sikrer at man kan etterleve gjeldende forskrifter – forslagene som nå ligger på bordet kan endre seg, og regnskapsloven gjelder inntil lettelser i kravene faktisk blir vedtatt.