Sauebeite + solcelle = sant

Hvordan skal vi kunne produsere mer fornybar energi og samtidig ivareta interessene til grunneierne? Løsningen på (noen av) konfliktene rundt kraftproduksjon er like genial som den er enkel – i alle fall for solkraftproduksjon.

Solkraft i Norge

Utvikling og bygging av solkraftanlegg har vært diskutert i flere fora den siste tiden, om enn ikke i like stor grad som vindkraft. Umiddelbart kan man tenke seg at solkraftanlegg ikke er egnet i et land som Norge der man har mørketid store deler av året. Dette er en seiglivet myte. Det er nemlig slik at solceller ikke trenger lange, skyfrie dager for å kunne produsere strøm, det er faktisk vel så god produksjon en overskyet dag. Snø kan også gi bedre refleksjon ved at man bruker tosidige paneler, noe som gjør at kraft også kan produseres vinterstid. Ved mange og lange solfylte dager kan man faktisk komme i en situasjon der nettet som solkraftverket er tilkoblet, ikke har tilstrekkelig kapasitet til å ta imot overproduksjon fra anlegget.

Tall viser at det ved utgangen av 2023 eksisterte en samlet kapasitet for solkraft på 604 MW i Norge, og rundt 90% av solkraften er knyttet til det norske strømnettet. Det er likevel kapasitet til mer, og NVE har reservert 200 MW i strømnettet i Innlandet fylke til solenergi. NVE melder også om økt interesse for å utvikle solkraftanlegg i Norge, og i juni gav de konsesjon til bygging av fire nye kraftverk av denne typen.

Solcelleanlegg og beitemark

Mesteparten av solkraftverkene som finnes i Norge i dag er montert på tak hos private husholdninger eller fabrikker, og dekker primært eget behov. For noen år tilbake gikk derimot forskere fra SINTEF og NTNU ut og inviterte landbruksnæringen til å se nærmere på muligheten å kombinere utbyggingen av fornybar kraft uten at det går utover avlinger eller dyrehold. Dette er allerede et utviklet område i Europa, for eksempel i land som Italia og Spania. I Sverige finnes det også flere eksempler, blant annet et prosjekt der Uddevalla Energi har bygget anlegg på et område med 20 beitende sauer. Det norske energiselskapet Energeia AS har også vært med på utbygging av solkraftverket Drachtsterweg i Nederland som drives i samdrift med beitemark for sau.

Områdene rundt og i nær tilknytning til solkraftanlegg har behov for kontinuerlig vedlikehold, for eksempel klipping av gress, vask og vedlikehold av panelene. Ved å plassere anlegget i tilknytning til beitemark, kan for eksempel sauer være naturlige «gressklippere» og en slik løsning virker derfor å kunne forene landbruksnæringens behov for beitemark for dyra, samtidig som det kan bidra til at fornybarsatsingen i Norge kan utvides betraktelig. Det er også viktig å plassere solcellene på en måte at det sikrer best mulige vekstvilkår for gress og andre vekster. I parken i Uddevalla har de løst dette ved å ha litt større avstand mellom panelrekkene enn vanlig, noe som gjør det mulig å komme frem med landbruksmaskiner dersom det skulle være ønskelig. I tillegg åpner det for muligheten til å så mellom radene, og panelene kan være med på å skape nødvendig skygge for dyr og andre vekster.

I Norge er det arealer i Innlandet fylke som hittil har vist seg å være best egnet til utbygging av solkraftanlegg, to av de fire nye konsesjonene som ble gitt i juni er til prosjekter i dette fylket. De to andre konsesjonene ble gitt til solkraftanlegg i henholdsvis Agder og Rogaland fylke, og forhåpentligvis kommer vi til å se flere anlegg rundt om i Norge ettersom køen av konsesjonssøknader til NVE vokser. Energiselskapet Energeia AS er blant de drivende aktørene for utviklingen av solkraftanlegg på beitemark i Norge, og har sendt flere forhåndsmeldinger til NVE om forslag til konsekvensutredning for prosjekter av denne typen. I mars i år søkte de, sammen med Eidsiva, NVE om konsesjon for bygging av Norges første store agrivoltaiske solkraftverk, Seval Skog på Vardalsåsen i Gjøvik, Innlandet.

Krevende regelverk og behandling av interessekonflikter

Statlige reguleringer og konsesjonsregelverket har vist seg å være kjepphesten når det kommer til utvikling og utbygging av fornybar energi i Norge, også for solkraft. Det er i tillegg uenighet blant de politiske partiene på Stortinget når det kommer å støtte utbygging av solcelleanlegg i landbruk- og skogsområder.

Blant bønder og grunneiere er det også ulike oppfatninger og grad av positivitet til utbygging av solkraftverk, men det virker å være en stor grad av nysgjerrighet å spore, særlig der anleggene kan kombineres med beiteanlegg.

Konsesjonsproblematikken innenfor solkraft er i større grad til stede for bakkemonterte solkraftanlegg enn for takmonterte, da førstnevnte krever konsesjon etter Energiloven (i tillegg stilles visse krav til godkjenning etter plan- og bygningsloven). NVE har på sin side innrømmet at de har begrenset erfaring med prosessen rundt det å gi konsesjon til solparker, mye på grunn av liten mengde inne til behandling. Dette gjelder også i stor grad solkraftanlegg som søkes bygget på eksisterende beitemark da det er flere hensyn å ta.

I tillegg reiser kraftproduksjon på beitemark flere juridiske spørsmål, ikke minst for bonden som tilgjengeliggjør sitt areal til kraftproduksjon. Dette kan han gjøre enten gjennom utleie eller salg, men fokuset bør ligge på å finne en løsning som må tilpasses hver enkelt aktør. Resultatet kan raskt bli et komplisert avtaleverk, der mange hensyn skal tas og behovet for juridisk bistand og veiledning er viktig.

Skatte- og avgiftsspørsmål

Kombinert solkraftanlegg som produserer strøm til bruk i registrert virksomhet, til privat bruk, og kanskje også til salg av overskuddsstrøm skaper flere interessante skatte- og avgiftsmessige spørsmål.

I desember 2023 oppstod diskusjoner om at Skatteetaten kom til å skattlegge alle med solceller som næringsdrivende. Skatteetaten klargjorde senere i en pressemelding at dette ikke var tilfellet, og at deres syn fortsatt er at strøm som produseres og brukes fortløpende av eieren, ikke er skattepliktig. Skatteetaten gjentar likevel sitt standpunkt fra tidligere at dersom man har inntekter på salg av strøm fra solcelleanlegg fra egen bolig eller fritidsbolig, for eksempel salg av overskuddsstrøm, vil normalt dette bli skattlagt som kapitalinntekt med 22%. Det har fortsatt ikke kommet noe veiledning på hvordan inntekten skal beregnes, og hvordan man regner ut overskuddsstrøm.

På avgiftssiden er vurderingene særlig knyttet til registreringsplikt i Merverdiavgiftsregisteret, fradragsrett for inngående merverdiavgift for anskaffelse og drift av solkraftanlegget. Strøm regnes som en vare i merverdiavgiftslovens forstand, og forholdet til uttaksreglene er derfor et annet viktig punkt som kan komme på spissen for disse anleggene.

RSM advokatfirma har juridisk og skatterettslig kompetanse til å bistå kunder både med problemstillinger rundt etablering og drift av private og industrielle solkraftverk så ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat om hvordan vi kan hjelpe.