Linkedin
Facebook
Email
more
Brudd på opplysningsplikten kan medføre ileggelse av tilleggsskatt. Tilleggsskatt skal likevel ikke ilegges i alle tilfeller der det foreligger brudd på opplysningsplikten. Har du fått varsel om tilleggsskatt? Da er det verdt å vurdere om noen av unntakene gjelder for deg.
Opplysningsplikten
Det norske skattesystemet er bygget opp slik at det er skattyteren selv som er ansvarlig for å gi opplysningene skatteplikten beregnes ut ifra. Alle skattytere har en opplysningsplikt, uavhengig av om skattyteren er et selskap, en privatperson eller en annen organisasjonsform. Disse opplysningene gis i hovedsak ved innleveringen av årlig skattemelding, hvor opplysningsplikten stiller krav til at all inntekt og formue tas med, og at skattyter ellers har gitt de opplysninger som er nødvendige for at riktig skatt skal kunne beregnes. Opplysningsplikten kan derfor medføre at en skattyter må inngi tilleggsopplysninger utover utfylling av skattemeldingens tallrubrikker, typisk i tilfeller hvor det kan være uklart om en inntekt er skattepliktig eller en kostnad fradragsberettiget.
Samlet sett er altså skattytere pålagt en nokså omfattende opplysningsplikt. Ett av flere virkemidler for å sikre etterlevelse av opplysningsplikten er reglene om tilleggsskatt, som administreres av Skatteetaten. Disse reglene innebærer at skattytere ilegges en økonomisk straff dersom en ikke har inngitt tilstrekkelige opplysninger og dermed fått beregnet en lavere skatt enn man egentlig skulle fått. Normalt vil tilleggsskatt bli ilagt med 20 % av det skattebeløpet som har – eller kunne ha – blitt unnlatt beskatning som følge av opplysningssvikten.
Et karakteristisk trekk ved disse reglene er at det ikke kreves skyld for at tilleggsskatt skal ilegges. Tilleggsskatt ilegges i utgangspunktet på et tilnærmet objektivt grunnlag, dersom det først er inngitt utilstrekkelige opplysninger og dette kunne ledet til en skattemessig fordel. Regelverket åpner dermed for at tilleggsskatt kan ilegges selv om den skattepliktige helt utilsiktet har gjort feil i skattemeldingen. Samtidig gjelder det unntaksregler om at tilleggsskatt likevel ikke ilegges dersom unnskyldelige forhold er årsaken til at det er gitt utilstrekkelige opplysninger. Dette er ansett nødvendig for at reglene om tilleggsskatt skal oppleves som rettferdige og rimelige, og tjene sitt formål.
Når oppstår typisk spørsmål om ileggelse av tilleggsskatt?
Skatteetaten foretar regelmessige kontroller for å kontrollere at riktig skatt er beregnet, både for selskaper mv. og personlige skattytere. Dette kan ta form av et større bokettersyn, eller eventuelt som en avgrenset kontroll av nærmere angitte spørsmål og tema. Dersom en slik kontroll avdekker feil ved fastsettingen, vil det regelmessig bli vurdert om det er grunnlag for ileggelse av tilleggsskatt. Ettersom reglene om tilleggsskatt er objektivt utformet og ikke stiller krav til skyld, blir det i mange tilfeller sendt varsel om tilleggsskatt etter utført kontroll.
En slik form for straffeskatt kan i mange tilfeller oppleves urimelig, og kan også være økonomisk tyngende. I møte med et slikt varsel er det derfor viktig å være oppmerksom på hvilke unntak som gjelder fra utgangspunktet om at tilleggsskatt skal ilegges der skattyteren har fått en skattemessig fordel grunnet uriktige eller ufullstendige opplysninger.
Lovgivningen oppstiller her unntaksregler for unnskyldelige forhold, som vi skal komme nærmere inn på, men også for mer objektive grunner. De objektive unntaksgrunnene omfatter bl.a. tilfeller der opplysningssvikten skyldes åpenbare regne- eller skrivefeil, samt tilfeller hvor den skattepliktige frivillig retter eller utfyller opplysningene, uten at dette er fremkalt av kontrolltiltak fra Skatteetatens side. Videre følger det også av objektive unntaksregler at det ikke ilegges tilleggsskatt dersom tilleggsskatten for det aktuelle forholdet vil bli under kr 1000, eller dersom skattyteren er død.
Unntaket for unnskyldelige forhold innebærer på sin side at dersom det forelå spesielle omstendigheter for skattyteren på tidspunktet for innlevering av skattemeldingen, som vanskeliggjorde å oppfylle opplysningsplikten, kan tilleggsskatten frafalles. Tradisjonelt sett er det gjerne sykdom, alderdom og uerfarenhet som anses som unnskyldelige forhold. Uttrykket omfatter likevel i prinsippet alle mulige forhold som kan anses unnskyldelige, hvor også samlivsbrudd eller andre livskriser kan tenkes å gi grunnlag for unntak.
Sykdom og uerfarenhet
Dersom man har vært rammet av sykdom på en slik måte at man ikke har vært i stand til å sjekke og korrigere egen skattemelding på tidspunktet for levering av denne, vil dette kunne utgjøre et unnskyldelig forhold. Sykdom som unnskyldningsgrunn omfatter både fysisk og psykisk sykdom. Også andres sykdom som har direkte påvirkning på skattyteren kan være et unnskyldelig forhold, dersom denne sykdommen er årsak til brudd på opplysningsplikten. For å kunne dokumentere sykdom som unnskyldelig forhold bør det hentes inn legeattest som bekrefter forholdet og dets påvirkning.
Uerfarenhet kan også utgjøre et unnskyldelig forhold. Etter omstendighetene vil dette f.eks. kunne gjelde ungdom/unge som har blitt lønnsmottakere og ikke har levert skattemelding før, utenlandske skattytere som er skattepliktig til Norge for første gang, eller lignende tilfeller. Om man i slike tilfeller har gjort en feil, vil denne – etter en konkret vurdering – kunne være unnskyldelig.
Misforståelse av skattereglene
Utgangspunktet er at rettsvillfarelse – dvs. uvitenhet om skattereglene, eller misforståelser av skattereglenes innhold – som regel ikke vil utgjøre et unnskyldelig forhold. Det er likevel unntak også her. Dersom det er snakk om en ny og uklar rettsregel på et område, kan ikke nødvendigvis skattyteren forventes å forstå det tiltenkte innholdet i regelen. En slik misforståelse vil dermed kunne være unnskyldelig. Det foreligger ikke klare holdepunkter for hvor ny rettsregelen må være for at forholdet skal kunne anses unnskyldelig; dette vil avhenge av en konkret vurdering, hvor også det nærmere innholdet av regelen står sentralt. I en klagesak avgjort i 2023 (SKNS1-2023-22) fikk klager medhold i unnskyldelig rettsvillfarelse, selv om lovbestemmelsen forholdet gjaldt var omtrent fire år gammel. Skatteklagenemda pekte på at innholdet i regelen var uavklart og at skattyteren dermed ikke kunne bebreides for sin uriktige forståelse.
Det avgjørende spørsmålet i tilfeller hvor det foreligger rettsvillfarelse vil være om man har misforstått regelen på en aktsom måte og foretatt det som kan forventes av undersøkelser. Det forventes som utgangspunkt at man setter seg inn i de reglene som gjelder for en selv, enten det er regler som gjelder for deg som privatperson eller personlig næringsdrivende, eller for deg som driver virksomhet gjennom et personlig eid aksjeselskap. Her er det også verdt å merke seg at det stilles strengere krav til næringsdrivende/virksomhetsutøvere, enn til privatpersoner. Også blant næringsdrivende vil det stilles ulike krav til deres aktsomhet. Dette utelukker likevel ikke at det også for næringsdrivende kan foreligge unnskyldelige forhold.
Dokumentasjon av unnskyldelige forhold
Skatteetaten kan ta opp spørsmålet om unnskyldelige forhold på eget initiativ, men ofte vil det være opp til skattyteren selv å påberope seg unnskyldelige forhold dersom man mener at dette foreligger. Skatteetaten vil ikke nødvendigvis ha all informasjon av betydning for skattefastsettingen og for spørsmålet om det er grunnlag for tilleggsskatt. Skattytere bør derfor så tidlig som mulig i prosessen formidle de unnskyldelige omstendighetene til Skatteetaten, og så godt som mulig dokumentere de aktuelle forholdene med dokumentbevis som erklæringer, attester mv. Dersom spørsmålet om unnskyldelige forhold tas opp, er Skatteetaten nødt til å ta stilling til det, og det skal ikke ilegges tilleggsskatt med mindre Skatteetaten kan påvise at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at det aktuelle forholdet ikke var årsak til opplysningssvikten. Der det er uenighet mellom Skatteetaten og skattyteren om de faktiske forhold, utgjør dette skjerpede beviskravet en viktig rettssikkerhetsgaranti for skattyter.
Det er for øvrig verdt å merke seg at lovgiver har forutsatt at unnskyldningsgrunner skal anvendes i større utstrekning under den någjeldende skatteforvaltningsloven enn etter den tidligere ligningsloven. Dette innebærer både at det gjelder en lavere terskel for å få medhold i saker som gjelder de mer typiske unnskyldningsgrunnene, og at også nye/mindre typiske unnskyldningsgrunner kan gjøre seg gjeldende.
RSM Advokatfirma AS bistår regelmessig i saker som omhandler tilleggsskatt, både i saker som behandles av skattekontoret i første instans, og i klagesaker til Skatteklagenemnda. Dersom det foreligger omstendigheter som har vanskeliggjort oppfyllelse av opplysningsplikten, er det vår erfaring at en detaljert og godt dokumentert presentasjon av omstendighetene gir gode muligheter for å få unntak fra tilleggsskatt.
