I foreninger er årsmøtet, evt. generalforsamlingen, øverste myndighet. Normalt har foreningene vedtektsfestet at det skal avholdes årsmøte en gang per år, gjerne innen en bestemt dato. En av sakene på agendaen er valg av nytt styre eller suppleringsvalg av styremedlemmer.
For dette valget har gjerne foreningene en oppnevnt valgkomité som legger frem sitt forslag til styre eller suppleringsvalg av styremedlemmer. Valgkomitéens innstilling skal følge med saksdokumentene som sendes til foreningens medlemmer sammen med innkallingen.
Medlemmene i foreningen har da anledning til å rette innsigelser mot styreinnstillingen i forkant av styremøtet, og det er også mulig å fremme benkeforslag til styremedlemmer på selve årsmøtet.
Krav til valgkomitéens innstilling
I praksis er det noen ganger slik at valgkomitéens innstilling ikke blir sendt ut til medlemmene på forhånd, eller at utsendt innstilling er endret fra slik den var da den ble sendt ut når den legges frem for årsmøtet. Altså at det er en annen innstilling som legges frem av valgkomitéen i årsmøtet enn den som ble utsendt til medlemmene i foreningen.
Den innstillingen som valgkomiteen legger fram, kan da ikke benyttes. En slik fremgangsmåte fra valgkomiteen er i strid med foreningsretten og de demokratiske prinsippene, og må medføre at valgkomiteen oppløses og at det velges ny komité.
Valg av styremedlemmer
Samtidig står det ofte i innkallingen at bestemte styremedlemmer ikke er på valg, fordi de på tidligere årsmøte ble valgt for en lengre periode. På noen årsmøter fremsetter likevel valgkomitéen forslag om at styremedlemmer som ikke er på valg skal byttes ut eller det kommer benkeforslag om dette. Dersom det står i innkallingen at bestemte styremedlemmer ikke er på valg, er ikke slike løsninger tillatt.
Styremedlemmer som i innkallingen er oppgitt å ikke være på valg, er uangripelige på årsmøtet. Noe annet ville være i brudd med lojalitetsprinsippene og de demokratiske prinsippene i foreningsretten, da medlemmene som ikke er til stede da har fått annen informasjon. Også i slike tilfeller må dette medføre at valgkomitéen oppløses og at det velges ny komité.
Flertallsbeslutninger i årsmøter
Ofte er det også slik at svært få medlemmer møter i årsmøtene. De som ikke møter unnlater dette fordi de hovedsakelig er fornøyde med tingenes tilstand. De få som møter er ofte de som løpende klager og er misfornøyde med hvordan foreningen er drevet. Gjerne kan så få som 2-3 % av medlemmene møte på årsmøtene. De beslutninger som da fattes i årsmøtet representerer dermed ikke nødvendigvis demokratiets og flertallets syn i foreningen. Vedtak som blir gjort i slike årsmøter kan fort gjøre at foreningen føres i feil retning i forhold til det flertallet av medlemmene i foreningen faktisk ønsker.
Når det gjelder styrevalg er det ikke nødvendigvis slik at medlemmene og/eller valgkomitéen er den rette til å plukke ut nye styremedlemmer. Kontinuitet, solid kompetanse om den aktuelle foreningsaktiviteten, handlekraft og gjennomføringsevne, kvalitetsfokus knyttet til den aktuelle foreningsaktiviteten, forskjellighet mellom styremedlemmene, etc., er ikke nødvendigvis faktorer som medlemsmassen og/eller valgkomiteen setter søkelys på når nye styremedlemmer skal pekes ut. Det kan derfor stilles spørsmål ved om styrevalget burde ligge på årsmøtenivå/hos en valgkomite, eller om eksempelvis sittende styre burde ha kompetansen til å utpeke nye styremedlemmer. Oftest er det styremedlemmene som har den mest inngående kjennskapen til foreningens aktiviteter og som derfor er de nærmeste til å utpeke sine etterfølgere. Det er stor grad av frihet til å fastsette vedtekter i foreninger, men hvorvidt det kan fastsettes at kompetansen til å velge nye styremedlemmer kan ligge hos sittende styre er uklart.
Forslag til ny foreningslov
Nå har forslag til foreningslov vært ute på høring. Dette forslaget bygger etter vårt syn i for stor grad på aksjelovens system, og tar slik vi ser det ikke opp i seg sentrale utfordringer som dagens praksis i foreninger har. Styrevalg er en av disse utfordringene.